Ricky’s mysteriet

I juni 1999 ble kroppen til 41 år gamle Ricky McCormick funnet i en åker i Missouri. Ricky var en mann som ikke hadde jobb, hadde droppet ut av videregående skole, og han slet med lese- og skrivevansker. Han hadde også kroniske hjerte- og lungeproblemer. Ingen hadde meldt han savnet, og politiet fant aldri ut hva den korrekte årsaken var til at Ricky døde. Det var ingen tegn på at han hadde blitt knivstikket eller skutt.


Ricky McCormick (bilde: Unbelievable facts) 

Det merkelige ved denne saken var at Ricky ble funnet et godt stykke fra hjemmet sitt, men han hadde verken førerkort eller bil. Det var heller ingen kollektivtransport i området. Området han ble funnet i er kjent som et «populært» sted å dumpe lik. 
Da han ble funnet var kroppen allerede langt fremme i nedbrytingsprosessen, man skulle med andre tro at han hadde dødd for lenge siden da han ble funnet. Men slik var det ikke. Obduksjonen viste at Ricky mest sannsynlig døde 27. juni, bare tre dager før han ble funnet. Han var også hos legen fem dager før han ble funnet, og en ansatt på en bensinstasjon mener at han så Ricky dagen han visstnok skal ha dødd, altså den 27. juni. Det kan selvfølgelig være både været og området rundt liket som gjør at nedbrytingen var lengre fremme i prosessen enn det som er normalt, men det er grunn til å tro at kroppen hans ble oppbevart i et varmere miljø før han ble dumpet i åkeren. Det er ikke blitt kokludert med om Ricky ble drept eller ikke.

Ricky blir beskrevet som en person med livlig fantasi. Hans egen mor mener selv at han er tilbakestående, men jeg finner ingen kilder på at han har en diagnose. I følge hans tante hatet han livet som fattig. Han hadde erfaring fra arbeidslivet som oppvaskhjelp og vaskehjelp, og han likte best å jobbe nattskift. I 1992 satt han ett år i fengsel for voldtekt av ei 14 år gammel jente. Ricky’s kjæreste fortalte politiet at han noen ganger tok «ekstrajobber» for doplangere – han både hentet og leverte pakker for dem. Kjæresten kunne også fortelle at Ricky virket redd i ukene før han ble funnet død.

Kryptogrammene
Politiet fant også to håndskrevne notater i Ricky’s lommer. Notatene var korte koder, også kalt kryptogrammer. 


Et av notatene som ble funnet i Ricky’s lomme (bilde: Riverfront Times)

Både FBI sin egen avdeling for kodeknekking (med mangel på bedre ord..) og American Cryptogram Association klarte ikke å løse kryptogrammene. Det kan jo selvfølgelig også være mulig at notatene bare var meningsløse ord og tall satt sammen. Men her på bloggen kan vi ikke tro på tilfeldigheter! 

I mars 2011 tok saken en ny vending. Politiet listet opp Ricky’s død som et drap, og gikk ut til offentligheten og ba om hjelp til å løse kodene. Politiet mener det er grunn til å tro at kodene ble skrevet i de tre dagene før han døde, og at de kan være grunnen til at han ikke lever i dag.

På grunn av hans lese- og skrivevansker har familien hans vanskeligheter for å tro at han selv har skrevet koder som ikke engang FBI klarer å løse. Moren hans gikk ut til media og sa; «Ricky kunne bare skrive sitt eget navn, og han skrev det ikke i noen kode».

 


Dan Olsen fra FBI sa følgende til media om kodene;

«Det er ikke ofte vi har uløste kryptogrammer av denne lengden og betydning. Bokstavene er ikke tilfeldige. Det er blant annet mange E’er i koden, noe som kan bety at E er brukt som mellomrom. Det er mange mønster i koden som tyder på at den kan bli løst, problemet er bare at vi ikke vet hvorfor vi ikke klarer å løse den. Denne koden er ikke noe tull, vi ser mange koder som bare et tilfeldige bokstaver og tall satt sammen, men det er ikke tilfelle i denne saken».



Teorier

Kodene har vært mye debattert, og det er flere teorier om kodene er skrevet av Ricky eller noen andre. Det vi vet er at kodene mest sannsynlig ikke bare er tull, og noen mener at de faktisk er ganske så sofistikerte. Den samme mannen fra FBI som står for uttalelsen ovenfor, mener at Ricky har skrevet dem selv. Nettopp fordi notatene er av det formatet hvor det virker som om forfatteren har skrevet noe til seg selv, og ikke til noen andre. Den teorien det er enklest å sette sin lit til, er kanskje den som mener at kodene er notater som handler om dopleveranser, penger og hvor mye dop som er solgt.

Noen mener at Ricky bare var syk, paranoid eller til og med schizofren, men det finnes ingen beviser for at han har noen av disse diagnosene.

Min egne lille teori, er at Ricky ikke skrev kryptogrammene selv, men stjal dem fra en doplanger han muligens kom i krangel med, og at han visste at kodene var informasjon om langerens jobb. Det kan også forklare at doplangeren har skrevet notatene for eget bruk – og ikke i det formatet at notatene skal være ment for noen ande. Ricky har da kanskje trodd at kryptogrammene kan få doplangeren fengslet, eller at de kan brukes som utpressing. Det har også kanskje ført til hans død. Hva tror du?


 

#mysteriet #krim #truecrime #kriminteressert

Kilder: truenoirstories.wordpress.com, news.com.au, ciphermysteries.com og riverfronttimes.com. Bilder: Riverfront Times og Unbelievable facts.

Mystisk forsvinning

Amy Lynn Bradley er navnet på kvinnen som forsvant fra et cruise-skip i 1998, 23 år gammel. 


Amy Lynn Bradley (bilde: charleyproject.org)

Forsvinningen
Den 21. mars 1998 dro Amy, foreldrene og broren hennes på et cruise som skulle vare en ukes tid. Natt til 24. mars var Amy på skipets nattklubb og hadde det moro med et band som spilte på båten kalt Blue Orchid. En av bandmedlemmene, Alister Douglas var mye sammen med henne den kvelden, og han har fortalt til politiet at de gikk til hvert sitt rom rundt kl 01.00 den natten. 
En gang rundt kl. 05.00 samme morgen så hennes far at Amy sov på balkongen i lugaren sin, og da han sto opp omtrent en time senere var hun forsvunnet. Familien synes det er merkelig at Amy gikk avgårde uten å forelle familien hvor hun skulle. 

Det er selvfølgelig en mulighet for at Amy kan ha havnet i havet, spesielt når hun sist ble sett på balkongen. Men Amy var utdannet som livredder, og politiet mener det er lite sannsynlig at hun falt i vannet. Det er heller ingen beviser for dette. 

Det er ingen beviser som tilsier at Amy kan ha tatt sitt eget liv. Hun ble oppfattet som en lykkelig jente av de rundt seg. Hun hadde akkurat blitt uteksaminert fra universitetet, hadde adoptert en valp, og hun skulle begynne i ny jobb etter familien kom hjem fra ferie.

Steder Amy har blitt observert
Cruiseskipet var på vei til Antillene, nærmere bestemt Curaçao, og flere observasjoner herfra kan tyde på at Amy kanskje ennå er i live. Vitner forteller om at de har sett Amy i Curaçao i både 1998 og 1999.

Canadiske turister mener de så henne sammen med to menn på en strandpromenade i ’98. Den ene av turistene snakket i en høy tone, på engelsk, til en av de andre i følget, og da hadde kvinnen som muligens er Amy snudd seg mot ham og begynt å gå i hans retning. Akkurat i det kvinnen skulle snakke til ham, hadde en av de andre mennene signalisert at hun skulle fjerne seg fra turistene. Kvinnen og de to mennene hadde så satt seg på en kafè, men hun hadde hele tiden stirret på vitnet og prøvd og få oppmerksomheten hans. Turisten forklarte at han ikke hadde anelse om hvem hun kunne være frem til han så en reportasje om Amy på tv-programmet «Unsolved mysteries». Etter han så episoden kontaktet han Amy’s foreldre og fortalte om hendelsen, han beskrev også tatoveringene på kroppen til kvinnen han hadde sett. Tatoveringene var identiske til dem Amy har; en djevel på skulderen, et kinesisk tegn på ankelen, en sol på korsryggen og en øgle rundt navlen. Kan dette ha vært Amy som prøvde og få hjelp av en som snakket samme språk som henne selv? 

En annen mann mener at han møtte og prata med Amy på et bordell i 1999. Hun skal visstnok ha sagt til mannen at hennes navn var Amy Bradley og ha bedt han om å ta henne med vekk derfra, fordi hun ikke fikk lov til å forlate bordellet.

I 2005 kom det frem enda en sjokkerende vitneobservasjon. En kvinne benyttet seg av toalettfasilitene i Barbados da hun plutselig hørte to menn som kom inn på dametoalettet. Mennene begynte å true en kvinne i et annet avlukke, de skrek høyt og tiltrakk seg oppmerksomhet. Vitnet ventet litt før hun gikk ut, og over vasken fant hun en opprørt kvinne. Kvinnen fortalte at navnet hennes var Amy og at hun var fra Virginia. Da kom de to mennene inn igjen og tvang med seg kvinnen ut. 

Solgt som sex-slave
I 2005 fikk foreldrene til Amy en email – mailen inneholdt bilder av ei jente som kan være Amy funnet på en porno-lignende side. Mailen ble sendt fra et medlem i en organisasjon som prøver å spore opp personer som muligens har blitt solgt til sex-trafficking.

  
Bildene viser likheten mellom jenta funnet på porno-nettstedet og Amy (bilder: reddit.com)

Bildene kan selvfølgelig ligne på Amy, spesielt noen år etter at hun forsvant. Det er synd at ikke bildene viser tatoveringene hun hadde.
Om Amy har blitt solgt inn i en grusom industri, så kan dette stemme med forklaringen til mannen som mente at han møtte henne på et bordell. Det stemmer også overens med forklaringene til de to andre vitnene, og det tyder på at to menn holder Amy under deres kontroll. Kvinnen som mente hun møtte Amy på et toalett, fortalte politiet at kvinnen hun møtte var veldig lik kvinnen på bildene ovenfor, funnet på porno-nettsiden.

I følge dosomething.org blir mellom 600-800.000 mennesker tatt over landegrenser hver dag, men intensjon om og bli solgt som sexslaver. Hele 80 % av disse er kvinner, og veldig mange av dem er barn. På verdensbasis er prisen for en slave bare 90 dollar. De fleste slavene blir tatt fordi de skal tvinges inn i prostitusjon, noen av dem blir kidnappet for å brukes som slaver i arbeid og noen av menneskene tvinges inn i porno-bransjen. Det er antatt at 80 % av menneskene som blir tvunget inn i slaveri blir tvunget inn i sex-relaterte handlinger.


 


Amy på cruise-skipet (bilde: oxygen.com)

I 2010 ble det skylt opp et bein fra et menneske på en strand i Aruba, beinet tilhørte en kjeve. Politiet trodde at beinet kunne tilhøre ei annen kvinne som forsvant, Natalee Holloway, men undersøkelser viste at det ikke kunne tilhøre henne. Kjeven ble aldri DNA testet eller undersøkt i forbindelse med Amy-saken. Men det vi vet er at levningene tilhørte en ung, hvit kvinne.

Hva tror du om saken? Tror du Amy kan ha blitt solgt til en kynisk industri eller tror hun havnet i havet på cruise-skipet?


#kriminteressert #krim #truecrime #mysterie #forsvunnet

Kilder: cruiselawnews.com, ranker.com, missingpersonsofamerica.com, oxygen.com og amybradley.net.  Bilder: reddit.com, throwbacknews.com, oxygen.com og charleyproject.org.

The Highway of Tears


Bilde: highwayoftears.ca 

Det ser kanskje ut som en helt vanlig vei i Canada, en vei ved navn British Columbia Highway 16. Men her skjuler det seg mange grusomme forbrytelser, hele 21 jenter har forsvunnet eller blitt drept langs denne veien mellom år 1969 og 2011.


Et skilt med et sterkt budskap som fraråder jenter fra å haike (bilde: Wikipedia)

Ofrene
Bare ett drap har blitt løst av de tjueen. Seriemorderen Cody Legebokoff var dømt for dette ene drapet. Det er mistenkte i flere av de andre drapene, som jeg skal skrive litt mer om senere i innlegget. Først kommer det en liten oversikt over jentene som har mistet livet langs denne veien.

  • Gloria Moody, 26 år. Hun ble sist sett 25. oktober 1969 da hun forlot en bar. Hun ble funnet drept i skogen 10 km unna hovedveien.
  • Michelle Pare, 18 år. Denne jenta haiket langs veien og fikk skyss med to damer. De slapp henne av ved Highway 29. Hun ble funnet drept ved et sted kalt Hudson’s Hope den 8. august 1973.
  • Gale Ways, 19 år. Forsvant da hun haiket fra et sted som heter Clearwater og til Kamloops. Hun ble funnet i en grøft langs Highway 5.
  • Pamela Darlington, 19 år. Forsvant fra Kamloops da hun haiket til en bar i nærheten. Hun ble funnet dagen etter, november 1973.
  • Monica Ignas, 14 år. Hun var trolig på vei hjem fra skolen den 13. desember 1974 da hun forsvant. Hun ble ikke funnet før april 1975.
  • Colleen MacMillen, 16 år. Ble sist sett da hun forlot hjemmet sitt for å haike til ei venninne i august 1974. En mistenkts DNA ble funnet på kroppen hennes i 2012.
  • Monica Jack, 12 år. Denne unge jenta forsvant i 1978. De fant sykkelen hennes stående langs Highway of tears. I 1995, 20 km unna der sykkelen ble funnet, finner skogsarbeidere skjelettene etter Monica. En serie-voldtektsmann ble arrestert for drapet på Monica og for drapet på ei 11 år gammel jente som helt Kathryn-Mary. Sistnevnte var muligens også et Highway of tears-offer. Det var dessverre ikke nok beviser i saken så mannen kunne bli fengslet.
  • Maureen Mosie, 33 år. Denne kvinnen haiket trolig fra Salmon Arm til Kamloops den 8. mai 1981. Kroppen hennes ble funnet dagen etter.
  • Shelly-Ann Bascu, 16 år. Denne jenta forsvant i 1983 og hun er fortsatt ikke funnet. Men noen dager etter forsvinningen, ble hennes eiendeler og klær med hennes eget blod på funnet nær Athabasca elven.
  • Alberta Williams, 24 år. Hun ble funnet 25. september 1989. Det ble funnet tegn på at hun var blitt voldtatt og kvalt.
  • Cicilia Anne Nikal, 15 år. Den unge jenta forsvant i 1989 og har heller ikke blitt funnet. Hun ble sist sett langs Highway 16. Et år senere forsvant kusinen hennes.
  • Delphine Nikal, 16 år. Forsvant i juni 1990, heller ikke blitt funnet. Hun haiket fra byen Smithers.
  • Ramona Wilson, 16 år. Denne jenta haiket også til Smithers, hun var på vei til en venn den 11. juni 1994. Hun ble funnet april 1995 nær flyplassen i Smithers.
  • Roxanne Thiara, 15 år. Stakkars Roxanne livnærte seg som prostituert, tross for den unge alderen. I juli 1994 fortalte hun ei venninne at hun skulle møte en kunde, det var det siste noen hørte fra henne. Hun ble funnet 17. august 1994 bak en busk langs Highway 16.
  • Alishia Germaine, 15 år. Leah, som hun også ble kalt, ble funnet drept bak en barneskole langs Highway 16. 
  • Lana Derrick, 19 år. Ble sist sett i oktober 1995 på en bensinstasjon i Thornhill. Fortsatt savnet den dag i dag.
  • Nicole Hoar, 25 år. Nicole forsvant i 2002 og har fortsatt ikke blitt funnet.
  • Tamara Chipman, 22 år. Sist sett i byen Prince Rupert da hun haiket østover langs Highway 16. Hun er fortsatt ikke funnet.
  • Aielah Saric Auger, 14 år. Hun forsvant 2. februar 2006. Hun ble funnet kort tid etterpå i en grøft langs motorveien.
  • Loren Donn Leslie, 15 år. Denne unge jenta ble drept i 2010. Cody Legebokoff er fengslet for drapet.
  • Madison Scott, 20 år. Forsvant langs veien 28. mai 2011 etter at hun hadde deltatt på en fest. Hun ble sist sett tidlig denne morgenen, og er forsatt savnet.

 

En forferdelig lang liste med navn, 21 jenter som fortsatt enten er savnet av familie og venner, eller så sitter de igjen med sorgen og muligens uten svar på hva som kan ha skjedd med jentene sine. Flere forskjellige menn er mistenkt og noen også dømt i drapene, er det virkelig sånn at så mange personer velger å ta liv av noen langs denne veien? Er det ryktet veien har som gjør at mennene tenker at det er enklere å slippe unna med drapet, kanskje fordi de fleste tenker at det er de samme gjerningsmennene som står bak?


Ofrene. Bilde: highwayoftears.ca/Daily mail.

Mulige gjerningsmenn
I 2012 gikk politiet ut og fortalte om en mulig gjerningsmann, Bobby Jack Fowler fra USA. Hans DNA ble funnet på Colleen MacMillen. Det er også mistanke om at han står bak drapet på Gale Weys og Pamela Darlington, og muligens også ti andre jenter på lista ovenfor. Han ble satt i fengsel i 1996 for en annen forbrytelse, og døde der etter 16 år. Det er derfor ikke mulig at Bobby sto bak noen av drapene eller forsvinningene som ble gjennomført etter 1996.

Som nevnt tidligere ble seriemorderen Cody Legebokoff dømt for drapet på Loren Donn Leslie i 2010. Han er også dømt for og ta livet av tre andre kvinner, men om disse ble plukket opp langs Highway 16 er heller uvisst. En av de andre jentene har aldri blitt funnet, men hennes DNA ble funnet i Cody’s leilighet. Legebokoff er en av de yngste seriemorderne noensinne i Canada’s historie, han er født i 1990 og dermed bare 27 år gammel.

I 2009 gjennomsøkte politiet en eiendom for å lete etter levningene til Nicole Hoar. Mannen som eier eiendommer sitter i fengsel for og ha drept sin egen bror. Det ble ikke funnet noen levninger på eiendommen.

Det er en grunn til at alle drapene ikke er oppklart, det er vanskelig for politiet å finne ut hvem drapsmannen kan være ettersom jentene tilsynelatende ikke kjente ham. Mange av dem har haiket, og kan ha blitt plukket opp av hvem som helst, noe som gjør saken vanskeligere. Det er grunn til å tro at Fowler står bak flere drap, men det får vi kanskje aldri svar på. Det er uansett ikke han som har drept noen av jentene etter 1996.
De lokale innbyggerne som bor langs Highway 16 tror at tallet på drepte kvinner kan være høyere enn de 21 listet opp.


Flere av ofrene. Bildene er satt sammen til et stort bilde, alle funnet på CBS nyheter.


Kilder: highwayoftears.ca, cbsnews.com, nytimes.com, theguardian.com og Youtube. Bilder: highwayoftears.ca, wikipedia og Daily mail.

Drapet på Tina Jørgensen

Den 24. september 2000 skulle Tina Jørgensen gå hjem fra Stavanger sentrum. Siden da var Tina sporløst forsvunnet frem til 26. oktober, da ble den 20 år gamle jenta funnet i en kum ved Bore Kirke, hele tre mil utenfor Stavanger. Den dag i dag vet politiet fortsatt ikke hva som skjedde før Tina ble plassert i kummen, det eneste de vet er at hun ble drept med stump vold.
Selv om jeg ikke var eldre enn 11 år da Tina ble drept, husker jeg det godt, det var stadig vekk på nyhetene og mange engasjerte seg sterkt i saken.


Tina Jørgensen (bilde: VG)

Drapet og mulig gjerningsmann
Politiet mener at Tina ble drept på Sølyst, som er på samme vei som leiligheten hun bodde i. Det har ikke kommet frem i media hva drapsvåpenet kan ha vært. Det er også antatt at hun ble drept samme dag som hun forsvant. Den siste sikre observasjonen av Tina, var rundt kl. 01.30 natt til 24. september. Et vitne kan fortelle at Tina snakket med en mann som det er gitt en god beskrivelse av. Kan dette ha vært Tinas drapsmann?

Ettersom det tok så mange uker før Tina ble funnet, fikk drapsmannen et godt forsprang, og mange bevis ble ødelagt. Det kan være noe av grunnen til at saken fortsatt har status som uoppklart. Det er gjort omfattende avhør i saken, hele 1860 personer har politiet snakket med. Politiet sitter med ikke mindre enn 13.000 navn i saken, en av disse navna kan være drapsmannen. 

Natten da Tina ble drept hadde hun på seg en kjole og en frakk i skinn. Hun hadde også med seg veska si, som skal inneholde mobilen og en filofax, veska ble aldri funnet, og det er mulig at drapsmannen har denne enda.


Det ble frigitt fem fantomtegninger til media, dette er den nyeste fra 2013 (bilde: TV 2).

Fantomtegningen ovenfor skal forestille mannen som vitnet så at Tina snakket med. Mannen har aldri meldt seg for politiet, og de har heller ikke fått inn noen tips som kan føre videre til hvem mannen kan være.

Da Tina ble funnet lå hun på en hvit sekk, sekken manglet en del som ble funnet under bybrua på Sølyst, det er derfor politiet jobber ut i fra at Tina ble drept der. Et vitne forteller også at de så ei jente som kan ha vært Tina som snakket med en mann utenfor en BMW på Sølyst, bagasjerommet på bilen var åpent da de snakket sammen. Et annet vitne kan fortelle at to menn ble observert stående utenfor en BMW i Støperigata noen dager etter drapet, mens han ene sa til han andre «ikke vær redd, hun er godt gjemt».


Dette kan være mannen observert snakkende med ei jente på Sølyst (bilde: VG).

Kjæresten blir arrestert
Et år etter at Tina ble funnet, ble kjæresten hennes siktet for drapet. Kjæresten hadde visstnok ulike forklaringer om hva han selv gjorde den natta Tina ble drept. Det ble funnet ørsmå beviser for at kjæresten kan ha drept Tina; barnåler ble funnet i kummen der Tina ble funnet, og det var også barnåler i kjærestens bil. En likhund markerte etter flere forsøk i bilen til kjæresten, men en annen likhund markerte ikke. 

Kjæresten satt to måneder i varetekt, men han mente hele tiden at han var uskyldig. Han ble tildelt erstatning for tiden han satt i varetekt. Kjæresten fortalte til Stavanger Aftenblad i 2007 at han føler at mistanken henger ved ham så lenge saken ikke er oppklart.

Nye menn blir arrestert
I september 2015 ble fire menn arrestert for drapet på Tina. Tre av dem var 36 år på tidspunktet, mens en var 39 år. 
Grunnen til at mennene ble arrestert var et lydopptak som ble sendt til politiet. På opptaket forteller den ene mannen at han og tre andre har drept Tina. En av de fire mennene tilsto også drapet da han ble pågrepet, men de andre tre nektet. Flere av mennene kjente Tina.
I følge Nrk er det en rapport som viser til at mannen som innrømte drapet på Tina har falske minner. Det er også mulig at politiet mente at lydopptaket var falskt, for i 2016 ble saken mot de fire mennene henlagt. 38-åringen som innrømte drapet på Tina ble gitt en erstatning på 7000,- for straffeforfølging. En av de andre mennene fikk 63.000,- i erstatning.

Igjen står Tina-saken uten mistenkte.


Tina Jørgensen (bilde: Nrk)

Boken «Da Tina ble drept»
Tidligere i år utga Erlend Frafjord ut en bok om Tina-saken. I boka kritiseres politiet for arbeidet de gjorde, og man kan lese om nye funn som ikke tidligere er presentert for offentligheten.
I boka er det åtte personer som kan være mulige mistenkte – og ingen av dem ble noen gang sjekket ut av saken. Det var visstnok flere personer som var i Stavanger sentrum den natta Tina ble drept som før har vært straffet for blant annet voldtekt. En av mennene er dømt for hele fire voldtekter, og denne mannen ble observert like i nærheten av der Tina ble observert i samme tidsrom. Mannen mener han ikke var i Stavanger på tidspunktet, men flere som kjenner ham vitner om det motsatte. ABC-nyheter skriver også at mannen døde i 2013, drept med kniv av en mann som mente at den mulig mistenkte hadde voldtatt søsteren hans. Jeg stoler derimot ikke på ABC-nyheter som en kilde, så det får folk ta som god fisk, men du kan lese saken her.

En annen mulig mistenkt er en mann som fikk kona si til å lyve for seg. Han jobbet som sjåfør i år 2000, og han hadde skrudd av GPS’en i bilen nær åstedet i samme tidsrom som da Tina ble drept. Han påsto at han var i selskap denne kvelden, og fikk kona til å si det samme. Kona innrømte senere at hun ble tvunget til å lyve av mannen sin.

En annen teori er at det finnes en kobling mellom drapet på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen. Sakene har jo noen likheter. Denne mannen blir også trukket frem i boka. Om det er den samme mannen som har blitt straffet for voldtekt, er jeg ikke sikker på. Mannen skal være fra Rogaland og han var visstnok i Karmøy i mai 1995 da Birgitte ble drept, og han var i Stavanger natten da Tina forsvant.

Kan det være samme drapsmann i Tina-saken som i Birgitte-saken? Vi får håpe at familien en dag få svar, og at denne saken kan bli avsluttet.


#krim #norge #kriminteressert #truecrime

Kilder: Stavanger Aftenblad, Aftenposten, VG, TV 2, Dagsavisen, Nrk, Aftenbladet og Dagsavisen. Bilder: VG, TV 2 og Nrk.

Justismordet på Åge Vidar Fjell

Forrige uke skrev jeg om to saker som rører meg veldig; justismordet på Fritz Moen og Per Kristian Liland. Du kan lese innlegget her.

Dessverre er ikke dette de eneste gangene det har blitt begått justismord i Norge. Åge Vidar Fjell ble utsatt for det samme. Som i de to andre sakene er Åge også en mann med spesielle utfordringer, han er sterkt psykisk utviklingshemmet, noe som gjør saken enda mer trist.


Åge Vidar. Bilde fra Tv 2 nyheter.

Drapet
Politikeren (Sp) Olav Martinius Fjeld ble funnet drept i sitt eget hjem 10. januar 1990. Åge Vidar kom raskt i politiets søkelys, han var Olav sin nærmeste nabo. Det var ingen omfattende etterforskning rundt drapet, det ble nok fort antatt at Åge Vidar var skyldig. I avhør fortalte han litt forskjellige historier, han innrømte drapet og nektet for det. Vi vet at tunge og krevende avhør kan føre til at vi mennesker sier og innrømmer noe som ikke er sant, kanskje spesielt hvis man har psykiske utfordringer. Det er undersøkt at Åge Vidar har den mentale alderen lik et barn (kilde: VG), og det kan forklare at han innrømte drapet, kanskje under press.

Det kom inn få tips i saken, men en liten gjeng med ungdommer fortalte politiet at de hadde blitt stoppet av en «gal person», ca. 1 kilometer fra huset til Olav. Det var også en vitne som fortalte at han, sammen med en kamerat, hadde sett en mørkhåret mann som hadde gått ut av en parkert Volvo og mannen hadde siktet på dem med en hagle. Dette tipset ble aldri fulgt opp og heller ikke tatt opp i rettsaken. Det siste tipset kunne vært svært nyttig, ettersom Åge Vidar ikke har førerkort.

For meg virker det som at det ble begått flere feil i etterforskningen. På åstedet ble det funnet spor fra en bil under snøen. I rapporten til politiet sto det at sporene var fra en politibil. Men det snødde ikke den dagen da drapet ble begått, kun den dagen politiet fant avdøde, ergo; sporene kunne ikke vært fra en politibil.

I et avhør sa Åge Vidar at han hadde gjemt våpenet Olav ble drept med i muren på huset sitt, i et annet avhør sa han at han fant våpenet i huset til Olav. Drapsvåpenet har enda ikke blitt funnet. Åge Vidar sa også at han lå i sengen sin, hørte et skudd og at en bil kjørte avgårde.

 
Olav F. Fjeld til venstre (bilde: varden.no). Åge Vidar til høyre (bilde: dagbladet)

Dommen
Åge Vidar var egentlig ikke strafferettslig tilregnelig grunnet en svært lav IQ på 56. Han fikk heller ikke med seg advokat eller hjelpeverge under de lange avhørene, dette var egentlig ikke ulovlig i 1990, men det ville vært ulovlig i dag. Den 19. september 1990 ble Åge Vidar dømt skyldig for drapet på Olav. Han ble dømt til syv år i fengsel, til tross for kraftige protester fra hans advokat.

I 2001 engasjerte Tore Sandberg seg for saken, som også er kjent for og ha frifunnet Fritz Moen. Den 23. oktober 2008 ble bestemt at saken skulle gjenopptas, og i september 2010 ble Åge Vidar formelt frifunnet. Han fikk åtte millioner i erstatning.

En drapsmann går fri
I saker hvor en uskyldig person blir dømt, vil det jo alltid være en drapsmann som går fri. I en sak fra NRK fra 2011, mener en mann at han vet hvem drapsmannen er. På tiden da Olav ble drept, overhørte dette vitnet en samtale mellom to personer. Han mener at de to personene jaktet i bygda der Olav og Åge Vidar bodde, og at Olav ble drept fordi han så at de hadde to dyr i bagasjerommet, muligens fra ulovlig jakt. De ble visstnok overrasket av Olav, og han ble da skutt. Vitnet jobbet som skaphandler på den tiden, og han skulle hente en bil som skulle vrakes, og det var en av bilene som ble brukt under jakten. Bilen var full av både våpen og ammunisjon. 

Mannen mener at politiet ikke trodde på hans forklaring, og at han ikke kom videre med det han overhørte den dagen. Politiet i Telemark sier at avhørene av vitnet ikke er god nok grunn til å åpne saken igjen.


Enda en gang ble en uskyldig mann dømt i Norge, enda en mann som blir ansett som en av de svakere i samfunnet vårt. Igjen kan man stille seg spørsmålet om disse menneskene hadde blitt frifunnet hvis det ikke hadde vært for engasjerte mennesker som Tore Sandberg. Ville vi lyttet til dem når de forteller at de er uskyldige om det ikke hadde vært for gode advokater og privatetterforskere? Eller hadde vi trodd som så mange andre, at de var skyldige?

#kriminteressert #krim #justismord #norge

Kilder: VG, Dagbladet, Varden, Nrk, Wikipedia og TV 2. Bilder: Tv2, Dagbladet, varden.no

Saken om Liland og Moen

Liland-saken og Moen-saken er to forskjellige saker, men samtidig ganske like. Begge er uoppklarte drapssaker, og de har også en annen fellesnevner – begge mennene ble utsatt for justismord. 


Fritz Moen

Jeg har skrevet kort om sakene før, du kan lese innlegget her. Men det er noe med disse to sakene som river litt ekstra, og som gjør de både rørende og interessante, derfor ønsker jeg å skrive litt mer utdypende om dem begge. Det er også viktig å ikke glemme – justismord kan også bli begått i Norge.

Fritz Moen-saken
Fritz Moen ble dømt for drapet på to jenter på slutten av 1970-tallet og i begynnelsen av 1980. Sigrid og Torunn het jentene, og han som drepte dem ble aldri arrestert.

Den 11. september 1976 ble 20 år gamle Sigrid Heggheim funnet førsøkt voldtatt, og drept, bak en bensinstasjon på Nardo i Trondheim. Hun ble sist sett da hun forlot en fest rundt kl. 02.00 natt til 05. september. 

Den 04. oktober 1977 ble 20 år gamle Torunn Finstad meldt savnet. Hun ble funnet voldtatt og drept to dager senere, like ved Stavnebrua i Trondheim.
Begge jentene var studenter ved Norges Tekniske Høgskole.

Den 07. oktober ble den døvstumme Fritz Moen arrestert. Han tilsto via døvetolk at han hadde «overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavnebrua og sparket henne i elven» (fra avhørsreferater) den 09. oktober. Moen ble utsatt for svært lange og intense avhør, og han sa hele tiden under rettsaken at han var uskyldig. En av Kripos-etterforskerne innrømte at det ble lagt press på Moen da han tilsto.


Torunn til høyre i bildet, Sigrid til venstre

Moen ble dømt til 20 års fengsel. Han sonet 18 år og 6 måneder av denne dommen.

Advokat Jon Kristian Elden og privatetterforsker Tore Sandberg jobbet i mange år for å bevise Moens uskyld. Ikke før i 2003 ble Moen frikjent for drapet på Sigrid. Moen ble så klart veldig rørt og glad for nyheten. Han uttalte blant annet om erstatningen han ville få utbetalt (sitat VG);
 


 

«Jeg vil kjøpe meg en leilighet. Og klær, jeg vil bytte ut hele garderoben, og nye sko».


 

Bare et halvt år senere døde Moen. Forsatt dømt for drapet på Torunn. Fortsatt dømt som en uskyldig mann av det norske rettssystemet.

 

I 2003 ble det avvist at Høyesterett ville gjenoppta Torunn-saken. Begrunnelsen var at det i Sigrid-saken forelå sædprøver som ikke kunne matche blodtypen til Moen. At disse prøvene ikke var en match – kom også frem under rettssaken til Moen i 1981, men da ble det ikke tatt hensyn til. I saken til Torunn var det ikke sædprøver som kunne bli testet på nytt i 2003, derfor ble ikke saken gjenopptatt. 
Dette synes jeg er helt sjokkerende, Fritz Moen ble frikjent for drapet på Sigrid, og den saken var så lik saken til Torunn at det for meg bare kan være én og samme drapsmann som begikk ugjerningen mot jentene.

Innrømmelse av drapene
I desember 2005 innrømte en 67 år gammel mann, som var innlagt på sykehuset i Namsos, at han hadde kvalt minst én jente i Trondheim på 1970-tallet. Han fortalte til personalet som jobbet på sykehuset at han ville lette hjertet sitt før han døde. Politiet ble koblet inn, og to fra politiet i Namsos rakk en samtale med mannen på ti minutter før han døde.

Mannen på dødsleiet skrev aldri under på noe dokument om at det var han som hadde drept Sigrid og Torunn, og saken står i dag fortsatt som uoppklart.
Det er vanskelig å tenke på at denne mannen har sett på tv og i andre medier at Moen ble dømt for drap han kanskje selv begikk. Hvordan kan man bare se på at en funksjonshemmet mann sitter 18 år i fengsel for en forbrytelse man selv har begått?

 


 

Liland-saken
Liland-saken er nok en uoppklart drapssak. På selveste julaften i 1969 ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen funnet drept i huset som ble kalt «Lille helvete» i Fredrikstad. Mennene ble drept med øks, og åstedet var som tatt ut av en skrekkfilm. 

Begge de drepte var en del av et tungt rusmiljø, og det samme var Per Kristian Liland som ble dømt for drapene. Han mente selv at han var uskyldig.

Bevisene
Den eneste gode grunnen til at Liland ble dømt for drapene var tidspunktet for når de var blitt begått. Den 22. desember hadde ikke Liland alibi, men han hadde alibi for både 23. og 24. desember. En lege ble tilkalt til åstedet før Kripos. Han mente at de to mennene må ha blitt drept den 23. eller den 24. desember, og han skrev også dette i en legeerklæring, men det ble satt et lite spørsmålstegn ved siden av datoene. 
Til tross for dette mente de sakkyndige i saken at drapene kan ha blitt begått den 22. desember. Selv om de to drepte både var blitt observert – og det var registert aktivitet i huset på den datoen. For min del så virker det som om de sakkyndige i saken så bort i fra alle beviser og rett og slett bestemte seg for at det var Liland som hadde begått drapene.

Politiet som undersøkte boligen der de to drepte ble funnet, fant en matrekvisisjon i lommen til John Olav Larsen. Rekvisisjonen kom fra sosialkontoret i Fredrikstad kommune. Den var datert til 23. september 1969. Noe som betyr at John Olav Larsen var på sosialkontoret og fikk utlevert matkuponger den dagen etter han visstnok skulle vært død. Denne opplysningen, som ville frifunnet Liland med en gang, ble ikke lagt frem under rettsaken.
Det mest sjokkerende og skremmende ved dette beviset, er at rekvisisjonen har blitt tuklet med – kanskje av politiet (?). Rapporten hvor rekvisisjonen ble nevnt, var datoen endret fra 23. til 22. desember, i tillegg var rekvisisjonsnummeret endret. I dag er rekvisisjonen forsvunnet og sosialkontoret i Fredrikstad har ikke spart på kopier så langt tilbake i tid.


Per Kristian Liland på tv-opptak for Øksedrapene i Lille Helvete, 1993 (foto: Fredriksstad blad).

Dom og gjenopptakelse
Liland ble dømt til 10 års fengsel.

Liland og hans advokat prøvde og få saken gjenopptatt i 1971. Da hadde Sten og Vibeke Ekroth (som engasjerte seg sterkt i saken til Liland og mente at han var uskyldig) samlet sammen 1700 sider med dokumenter og i tillegg lydopptak som de mente ville frikjenne Liland. Gjenopptakelsen ble avslått.

Liland ga seg ikke – og søkte om gjennopptakelse etter han ble satt fri i 1993. Den 29. april 1994 ble saken bestemt gjenopptatt.
Uten noe som helst beviser ga Eidsivating lagmannsrett Per Kristian Liland full frifinnelse 21. november 1994. I 25 år hadde Liland stemplet som øksemorder.
Til sammen ble Liland gitt 13.740.000 kr i erstaning. Det ble ingen følger for politiet, Kripos, statsadvokater eller sakkyndige i saken. De ble alle anmeldt, men samtlige saker ble henlagt. Det er tydeligvis forskjell på folk – det er lettere å dømme en uskyldig rusmisbruker enn en høytstående (..og muligens skyldig) tjenestemann.

Liland fikk heller ikke nytt særlig godt av erstatningen som ble utbetalt, akkurat som Fritz Moen. Liland døde i desember 1996.

Mulig gjerningsmann
Som nevnt tidligere i innlegget, er heller ikke saken i Lille Helvete oppklart. Det er selvsagt noen rykter om hvem øksemorderen kan ha vært. Det var ikke bare Liland som ble arrestert på julaften i 1969, to andre menn ble også hanket inn for drapet, en av disse var en mann ved kallenavn «Stepper’n». Et vitne skal visstnok ha sett Stepper’n med blodig skjorte tidlig på dagen den 24. desember 1969. Stepper’n er i dag død, og saken vil nok for alltid være uoppklart.


En rørt Fritz Moen under frikjennelsen

Disse to sakene river ekstra i hjerterota – hvert fall for min del. Det er utrolig trist hvor lett det var å dømme en funksjonshemmet og en rusmisbruker. Til og med tukle med bevisene i Liland-saken, hva får noen til å gjøre noe sånt? Er det viktigere å få tak i en man kan skylde på, enn å faktisk ta den som er skyldig? Det som er skummelt med det hele er jo drapsmenn går fri i samfunnet, og vi vet ikke hvem de er. Nå er begge disse sakene såpass gamle at drapsmannen mest sannsynlig har gått bort. Jeg skal ikke påstå at det sitter mange uskyldige i fengsler i Norge, men noen er det kanskje. Og vi vet at det er flere i utlandet. Blant annet har vi saken gående nå om Teodora Vasquez som er dømt til 30 års fengsel for abort – men hun tok ikke abort, barnet hennes var dødfødt. Du kan lese saken her.

Neste uke kommer det en ny sak om justismord, følg med!


#justismord #krim #kriminteressert #norge #lilandsaken #moensaken

Kilder: VG, Aftenposten, adressa.no, snl.no, Fredriksstad Blad, Wikipedia og Nrk. Bilder: VG, adressa.no, Fredriksstad blad og Nrk.

The Zodiac Killer

Er det en sak som virkelig er interessant, så er det saken om The Zodiac Killer. Han var en seriemorder som herjet i California på 60-tallet. I dag vet vi fortsatt ikke hvem personen var. Det er få innlegg jeg har gledet meg så mye til å publisere som dette, jeg har lest flere teorier og til og med bestilt en bok om seriemorderen – nettopp fordi saken er så interessant. God lesing!

 

Ofrene

Politiet tror at seriemorderen begikk fem mord og to forsøk på mord. Man har ikke funnet noe motiv for drapene. Seriemorderen påstår selv at han har drept flere.
The Zodiac Killer sendte flere brev til politiet, disse skal vi se litt nærmere på senere i innlegget. Men i disse brevene påsto han at det var begått 37 drap. 
De bekreftede drapene er kun unge mennesker, to personer på 17 og 16 år ble skutt den 20. desember 1968. Den 5. juli 1969 ble to til skutt og drept, de rakk bare å bli 19 og 22 år.
Den 27. september ble ytterligere en person drept, men denne gangen med kniv. Denne dagen begikk seriemorderen også sitt første drapsforsøk, mannen på 20 år overlevde de åtte knivstikkene han ble påført. Kvinnen på 22 år døde av skadene. Den 11. oktober 1969 fant The Zodiac Killer frem pistolen sin igjen, og tok liv av en mann på 29 år. 

I tillegg tror politiet at han kan stå bak flere drap som ble gjennomført i 1963 og 1966, det er også en forsvinningssak fra 1970 som man mener at han kan stå bak. Ei jente på 22 år ble bortført av en person hun mener var seriemorderen den 22. mars 1970. Da bilen hun satt i bremset ned, klarte kvinnen å komme seg bort å gjemme seg i nærheten.

Brevene og kryptogrammene

  

Tre aviser mottok brev fra seriemorderen den 1. august 1969. Brevene var nesten helt like, og morderen innrømte skyld for et av drapene. 
Noe av mysteriet rundt denne saken, er de kryptogrammene som fulgte brevene. De besto av masse tegn, og morderen mente at den som klarte å løse kryptogrammet også ville finne ut hvem The Zodiac Killer var. I tillegg til gåter og innrømmelser, krevde også Zodiac at brevene skulle bli publisert på forsiden av alle avisene han sendte dem til, hvis ikke ville han drepe flere personer de følgende dagene.

Et av kryptogrammene ble løst, jeg har oversatt det så godt jeg klarer (jeg har selv tilføyd komma og punktum så det skal bli enklere å lese);

 


«Jeg liker å drepe folk fordi det er så gøy, det er mer gøy enn å drepe vilt i skogen, fordi mennesket er det farligste dyret av alle. Å drepe noe gir meg en spennende opplevelse, det er til og med bedre enn å få ligge med ei jente. Det beste med det er at når jeg dør, vil jeg bli født på ny i paradiset, og de jeg har drept vil bli mine slaver. Jeg kommer ikke til å gi dere navnet mitt, fordi dere da kommer til og prøve å stoppe min innsamling av slaver, eller ta fra meg slavene mine i paradiset».


 

I tillegg er det 18 tegn på slutten av dette kryptogrammet som ikke er blitt løst.

Den 7. august 1969 kom enda et brev. Det var da seriemorderen fant opp navnet sitt. Brevet startet med den berømte setningen; «Dear editor this is the Zodiac speaking». Dette brevet var et bevis på at det faktisk var seriemorderen som sendte brevene, i dette brevet ga han opplysninger om drapene som ikke var frigitt til offentligheten. 

I oktober 1970 fikk stakkars Paul Avery (journalist i avisen The Chronicle) et lite støkk. Han mottok en privat hilsen fra Zodiac. Det var et Halloween-postkort som sa følgende «Peek-a-boo, you are doomed», og kortet var signert med en «Z» og seriemorderens kjennemerke, nemlig rundingen med et kryss gjennom som du kan se bilde av helt øverst i innlegget.

Den siste kommunikasjonen fra The Zodiac var et brev som The Chronicle mottok den 29. januar 1974. 

Hvem kan The Zodiac Killer ha vært?

Det finnes utallige filmer, bøker og teorier på hvem seriemorderen kan ha vært. Og selv om jeg synes denne saken er aldri så interessant, så tar jeg ikke med alle teoriene. Men en av bøkene skiller seg ut.. forfatteren Robert Graysmith skrev en bok ved navn «Zodiac», og denne kommer med klare synspunkter og gode teorier som underbygger den mistenkte. Graysmith mente at Zodiac var forfatteren Arthur Leigh Allen. Arthur hadde vært i forhør med politiet helt i begynnelsen av etterforskningen, og flere etterforskere mente at Arthur var den skyldige. 

Da Arthur ble forhørt første gangen, påsto han at han hadde et alibi hvor han var ute å dykket den dagen drapene ble begått. Han kom igjen i politiet søkelys da en kamerat av han fortalte politiet at Arthur skal ha snakket om sitt ønske om å ta livet av folk og i tillegg ha nevnt navnet Zodiac. Denne samtalen fant visstnok sted før avisene mottok brevet hvor seriemorderen ga seg selv navnet The Zodiac.

Arthur hadde også blitt anklaget for seksuell omgang med studenter på en skole han jobbet på, han var visstnok også veldig interessert i unge barn og sint på kvinner. I 1974 ble han arrestert for å begå seksuelle tilnærmelser mot en gutt på 12 år, dette fikk han to år i fengsel for.

Boligen til Arthur ble gjennomsøkt av politiet flere ganger, også etter hans død. I gjennomsøkingen av huset fant politiet en skrivemaskin av samme type som et av brevene ble skrevet med, brevet var sendt fra The Zodiac Killer til politiet. I 2002 ble Arthur utelukket fra saken, da politiet sammenlignet hans DNA med spytt fra frimerkene fra brevene Zodiac hadde sendt til politiet. I tillegg ble håndskriften til Arthur sammenlignet med skriften i brevene, og det var heller ingen match på håndskriften. Til tross for dette er teorien om at Leigh Allen kan ha vært The Zodiac Killer, kanskje den mest populære teorien.

Andre mulige mistenkte

I 2017 ga Gary Stewart ut en bok ved navn «The most dangerous animal of all», hvor han mente at hans egen far (Earl Van Best) var The Zodiac Killer. Et av bevisene han la frem, var likhetene mellom faren hans og tegningen politiet gikk ut med.

I tillegg til den slående likheten som vi ser ovenfor, mente også sønnen at farens navn kom frem i kryptogrammene til Zodiac. Jeg har prøvd å finne ut hvor navnet hans visstnok kommer frem, men det har jeg ikke klart. Det var også et fingeravtrykk på et av åstedene som tilsynelatende hadde et arr i seg, og Earl hadde også et arr på samme finger. En mann ved navn Chris Harris mente at han hadde møtt Earl på en kafé i 1969 i nærheten av et av åstedene. Chris var på kafén fordi han lagde en dokumentar basert på Zodiac på den tiden. I følge Chris Harris snudde mannen seg han mente lignet på Earl, og sa til ham; «Du har ingen anelse om hvordan det er å måtte drepe noen». Mike Wakshull ga ut boken «The end of the Zodiac mystery» i 2014, da hadde han sammenlignet håndskriften til Earl og Zodiac, og de var i følge han, slående like.
Kan denne mannen ha vært The Zodiac Killer? Bevisene er mange.

En annen teori handler om at The Zodiac Killer muligens stjal et barns identitet, flyttet til en annen del av USA og startet med drapene igjen. 
Mannen har en viss likhet med politi tegningene, og han stjal identiteten til et barn ved navn Joseph Newton Chandler som døde i 1945. Denne mannen bodde i California da The Zodiac herjet byen, og han flyttet til Ohio i 1979. På den samme tiden startet en drapsraid i Ohio, hvor unge par ble drept – ikke veldig ulikt The Zodiac Killer. Mannen tok sitt eget liv i 2002.


Kan denne mannen ha vært The Zodiac Killer?

Alle teoriene er gode – noen med mer beviser enn andre. Muligens er ingen av dem seriemorderen, og det får vi heller kanskje aldri vite. Det er fascinerende hvordan uløste drapssaker får fantasien i gang hos oss mennesker. Det er få ting som engasjerer mer, og de mest «populære» uløste drapssakene har utallige bøker og filmer skrevet om seg. Det er de eldre uløste drapssakene som er mest populære, og det er kanskje ikke like lett å slippe unna med drap i dag, takket være den gode teknologien vi har.


Hvem tror du The Zodiac Killer var? Har du en annen god teori enn dem skrevet her?

#krim #kriminteressert #thezodiackiller #mysterie #drapssak

Kilder: zodiacsolved.com, ranker.com, wikipedia, moviepilot.com, biography.com, history.com og criminalminds.wikia.com. Bilder: thebrotalk.com, The Zodiac Revisited, Penn State, Wikisource og nymag.com.