Mentalsykehusene: den mørke historien, del 2

Dette innlegget tar for seg del 2 av en liten serie jeg skal skrive om, nemlig den mørke historien bak mentalsykehusene i Norge. I siste innlegg var det Gaustad sykehus som fikk gjennomgå, innlegget kan du lese her, denne gangen er det Lier mentalsykehus jeg tar for meg. God lesning!

Lier mentalsykehus åpnet i 1926. Sykehuset besto opprinnelig av tolv bygninger, men i 1985 ble fire av disse stengt. Flere ble stengt utover 90-tallet. I dag er tre av bygningene fortsatt i drift. Lier mentalsykehus har mange historier rundt seg, noen av de gamle bygningene står enda og flere besøker disse hver år, i håp om å se et skrømt eller to. Jeg har selv vært der for noen år tilbake, og det er et ekkelt sted.. flere dokumenter og apparater lå igjen på sykehuset da jeg var der, akkurat som om noen forlot det i all hast.


   

En rekke bloggere og forfattere har skrevet om Lier mentalsykehus, så jeg er absolutt ikke den første. Jeg har også lest boken til Ingvar Ambjørnsen, en roman som skildrer tiden han selv jobbet på sykehuset. Boken heter 23-salen og er et lesertips fra meg! En veldig trist bok som beskriver hvordan pasientene faktisk hadde det. Et lite utdrag fra boka:

«Det første møtet med salen. Var det noe rart han hadde reagert? Det første som møtte ham da hun låste dem inn var stanken. Menneskedritt og piss, svette og oppkast. Sigurd som lå som et kadaver på innsiden av døren, blind og jævlig, med skallen full av gammel syfilis. Gamlingen var naken fra livet og ned.»

I tidsrommet 1945-1974 ble det utført en rekke forsøk med både lobotomi og LSD på Lier. Det ble også testet ut nye medikamenter på pasienter og forskning med radioaktive isotoper, i tillegg døde en rekke pasienter under ECT-behandling.

På 30-tallet døde flere pasienter på Lier, av andre årsaker enn ECT-behandling. Sykehuset drev som kjent med eksperimentell behandling, og flere av dødsfallene var forårsaket av en sovekur. Behandlingen skulle virke beroligende. Flere leger frarådet denne kuren, men den ble brukt likevel. Pasientene fikk et narkotisk stoff som gjorde at dem sovnet. De ble vekket hver dag for å få flytende føde, for og så bli lagt i søvn igjen, dette kunne pågå i flere uker. Mesteparten av pasientene som ble utsatt for dette var kvinner. Snakk om frihetsberøvelse. 

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA    

I dette innlegget ønsker jeg også å skrive litt om hvordan psykisk syke generelt ble behandlet i Norge før i tiden, og ikke begrense meg helt til Lier. På 1400-tallet ble syke mennesker ofte brent på bålet eller druknet i forbindelse med den såkalte heksejakten.

På 1500-tallet begynte vi å sperre disse menneskene inne. Selvfølgelig ikke med behandling, de ble kun sperret inne så de ikke lenger var synlig for den friske befolkningen. Ute av syne, ute av sinn. 

På 1600-tallet oppsto det en slags behandling. Sultekurer og abeidskurer ble benyttet, flere leger mente også at man kunne kurere det meste av sykdommer ved å påføre pasientene en ny sykdom, med andre ord; kontrasykdommer. Derfor ble flere psykisk syke påført piskeslag med brennesler, lopper og byller. 

Flere grusomme behandlinger fortsatte frem til det på 1800-tallet kom en «Sinnssykelov», les mer om dette i mitt forrige innlegg. Da denne loven kom ble Gaustad sykehus bygget, og her begynner historien jeg skriver om i disse innleggene.


Selv om jeg har problemer med å tro på gjenferd og «spøkelser», er det ikke vanskelig å tro at det sitter en fæl energi igjen på Lier, etter årevis med det jeg vil kalle mishandling av pasienter; lobotomering uten bedøvelse, beltelegging, isolat og testing av nye medikamenter blir det ingen god energi. Fantasien løper også litt løpsk når man er der og ser de forfallende lokalene. 

Som med mange andre norske mentalsykehus er det vanskelig å finne historie, mye er nok også vandrehistorier, selv om det kan ligge litt sannhet i alt det vi hører. Som nevnt tidligere skildrer boken til Ingvar Ambjørnsen hva som har skjedd mellom veggene på Lier, og selv om det kanskje blir lagt lokk på i dag vet vi at sannheten var grusom. I neste innlegg i denne serien vil jeg nok ta for meg et utenlandsk mentalsykehus, der finnes det mer historie og fakta. 

Hva tenker du om behandlingen av psykisk syke mennesker?

#mentalsykehus #psykisksykdom #krimblogg #kriminteressert

Kilder: nrk.no, beatelill.blogspot.com, ndla.no, wikipedia.org. Bilder: wikipedia, flickr.com, pinterest, everyday health.

Mentalsykehusene: den mørke historien, del 1

Del 1.

Mentalsykehusene i Norge har ofte en mørk historie, med mishandling av pasienter, lobotomi og andre grusomme hendelser. Pasientene ble ofte brukt som forsøkskaniner til både det ene og det andre, og dette langt ut i vår tid. Den siste lobotomien i Norge ble utført i 1974 . Etter ønske fra en leser skal jeg skrive om litt av denne historien. Jeg vil ta for meg forskjellige mentalsykehus i hver del, denne første delen tar for seg Gaustad sykehus. God lesning!

 

 

 

 

 

 

 

Gaustad sykehus åpnet i 1855. Det var da det eneste og første statlige sykehuset i Norge som behandlet psykisk syke mennesker, men på den tiden ble de ofte bare kalt sinnssyke eller gale. Sykehuset ble bygget etter ønske fra legen Herman Major. Legen hadde gjort undersøkelser på hva slags forhold psykisk syke mennesker i Norge levde under, og undersøkelsene viste mye forferdelig. Han fikk da innført loven som sa at mennesker med psykiske lidelser ble et eget fag under helsevesenet, og det var slik Gaustad sykehus ble bygget. Litt ironisk er nå dette, at Major hadde en slik omsorg for psykisk syke pasienter, når de under oppholdet ble utsatt for en rekke overgrep, blant annet lobotomi.

Nå i nyere tid har det også blitt skrevet om overgrep på Gaustad sykehus, blant annet om en kvinne som ble beltelagt på sykehuset i to år. Det ble åpnet et tilsynssak angående denne kvinnen, les mer om saken her. I flere andre land blir personer med psykiske lidelser fortsatt behandlet svært dårlig, og flere steder blir slike sykdommer sett på som en skam, slik det også var i Norge før i tiden. Det er ikke noe å legge skjul på at psykisk syke mennesker fortsatt blir behandlet dårlig i Norge i dag, blant annet med elektrosjokkbehandling og beltelegging.

Nrk har tidligere skrevet om en kvinne ved navn Merete, som ble psykisk syk i 1953. Da ble hun først innlagt på et sykehus i København, men ble senere tvangsinnlagt på Gaustad sykehus. Hun ble utsatt for sjokkbehandling (som fortsatt utføres i Norge i dag), og hun fikk ikke samtaleterapi som hun selv ønsket, sjokkbehandlingen var ikke samtykkende fra Merete sin side. Ettersom behandlingen ikke var noe hun ønsket, protesterte Merete kraftig, dette resulterte i enda verre behandling.. blant annet dobbeltsjokk og store doser insulin, insulinet ble gitt for å «dekke over pasientens motstand», som det står i journalen hennes. I 1954 klarte hun å rømme fra Gaustad sykehus, hun kom seg tilbake til Købehavn og fikk i stedet samtaleterapi, men Merete har hatt flere helseplager etter oppholdet på Gaustad og hun kan den dag i dag fortsatt våkne av mareritt.

Under krigen ble det utført mange medisinske eksprimenter på Gaustad, dette på mennesker som naziene mente at ikke var verdt noe, uregjerlige, avvikende psykisk syke mennesker. På 90-tallet kom det beviser som så dagens lys, disse fortalte oss at 24% av menneskene som ble utsatt for lobotomi døde. Det er grunn til å tro at de resterende 76% som ble utsatt for lobotomi ble ødelagt for resten av livet, denne behandlingsformen har sjeldent brakt med seg noe positivt.

Arnold Juklerød

Saken om Arnold Juklerød er også en kjent sak fra Gaustad sykehus. I 1968 ble Juklerød valgt til å lede en aksjon mot nedleggelsen av Holtane skole i Kragerø, han mente at nedleggelsen stred i mot loven. Han skaffet seg da en skrivemaskin og skrev en rekke leserinnlegg angående nedleggelsen til flere aviser. Tre år etter aksjonen kom han i konflikt med sin kone og dette endte med at han ble tvangsinnlagt i 1971 med diagnosen «Paranoia, religiøs kverulant type». Han tok da opp kampen med psykiatrien i  Norge, noe som resulterte i at han mistet både jobben og familien. I 1995 innrømte staten at Juklerød sine «vrangforestillinger» angående nedleggelsen av skolen var riktige. Da han ble utskrevet fra sykehuset i 1985 nektet han å fjerne seg fra sykehusområdet fordi de ikke ville fjerne hans diagnose. Frem til han døde oppholdt han seg på sykehusområdet i telt og brakker som en protest mot det norske helsevesenet.


Norge ligger i dag svært høyt på antall tvangsinnleggelser i forhold til innbyggertall, spesielt sammenlignet med våre naboland. Det kan være de forskjellige lovene i Norge og andre land som gjør at vi rangerer høyere på statistikken, men det kan også være at vi i Norge har lettere for å tvangsinnlegge mennesker enn i andre land. Psykiatrien i Norge skjuler mange mørke historier, det var heller ikke lett å finne historien bak Gaustad sykehus, selv om vi vet at den er der. Nå skal jeg ikke bli helt konspiratorisk her, men jeg tror også at mye av denne historien er skjult fordi «staten» rett og slett ikke ønsker at vi skal vite, kanskje også fordi flere berørte (både personer som har vært innlagt og demmes pårørende) har krav på en offentlig unnskyldning og erstatning for det som har skjedd. Man kan jo tenke seg til hvor dyrt det ville blitt om alle som er utsatt for lobotomi skulle fått erstatning..

 

Jeg håper dere likte dette innlegget, flere kommer i dagene fremover, neste innlegg vil være om Lier mentalsykehus.. så følg med! Kommenter gjerne hva dere tenker og mener om psykiatri historien i Norge, og kom gjerne med flere tips til hva jeg kan skrive om, håper du som ønsket at jeg skrev om nettopp dette er fornøyd hittil!

Innlegg del 2 er nå publisert, og det tar for seg Lier mentalsykehus, les det her.

#mentalsykehus #psykisksykdom #krimblogg #kriminteressert

Kilder: norgeshistorie.no, nrk.no, wikipedia.org, nyhetsspeilet.no, bilder: wikimedia commons og lokalhistoriewiki. Bilde av Juklerød, link her