Podcast anbefaling

I dag tenkte jeg at jeg skulle komme med en Podcast anbefaling. Det er ingenting som er bedre enn å skru på en god podcast på en lang biltur eller hjemme i sofaen når man er lei av tv’en eller en bok. Kryp under teppet og la deg engasjere av noen ekte true-crime mysterier!

 

Jeg har selv hørt på både podcasten Uløst og Konpirasjonspodden. Begge to er podcaster som treffer meg og som jeg synes er interessante. Begge handler om mysterier, men på hver sin måte.

Sesong 2 av Uløst handler om Therese-saken. Podcasten inspirerte meg til å skrive dette innlegget om Therese. Denne saken er jo veldig interessant, og uhyre trist. Uløst får også noen få nye tips og nye ting å utforske. Anbefales virkelig. Sesong 1 handler om Birgitte Tengs-saken. Sesong 1 har jeg ikke hørt på enda, men jeg tviler ikke på at den er minst like bra som sesong 2.

Det som også er interessant med denne podcasten er at journalistene reiser rundt å etterforsker, og vi som publikum er med dem hele veien. Det er også mange intervjuer med folk som kjente til jentene og familiene deres.

Lytt til Uløst her.

Har du noen teorier på hva som kan ha skjedd med Therese? Eller hvilken nåværende teori setter du mest lit til? Legg igjen en kommentar, vil gjerne høre synspunktet ditt!

Konpirasjonspodden er ganske annerledes enn Uløst. Konpirasjonspodden handler om som navnet tilsier, konspirasjonsteorier. Her kan du lytte til alt mulig fra konspirasjonsteorier rundt Elvis, prinsesse Diana og tidsreiser, til konspirasjoner rundt Area 51.

To menn (Fredrik Sjaastad Næss og Bjørn-Henning Ødegaard) undersøker teoriene, presenterer dem, og ødelegger dem med gode bevis på hvorfor teoriene ikke kan stemme. Men, det er da noen teorier som er vanskelig å motbevise også.. 
Jeg anbefaler virkelig episoden om Jan Wiborg, som fikk meg til å undre. Denne saken har jeg lyst til å skrive om selv! Episoden kan du høre her.
Ellers kan du høre alle de andre episodene fra Konspirasjonspodden her.

Lytt og nyt!

#truecrime #konspirasjon #kriminteressert #krimblogg #crimeblog #krim #podcast

Bilder fra acast.com og vg.no

Oppdatering – hvem er Kambomannen?

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om Kambomannen, det kan du lese her. Siden jeg skrev innlegget har det kommet mye nytt i saken. Man har blant annet funnet Kambomannens DNA.

Blodflekkene man fant DNA’et i, er over 30 år gamle, man kan ikke bli annet enn fascinert av dagens teknologi, helt utrolig! Dessverre hadde DNA’et ingen treff i politiets database. Forhåpentligvis klarer etterforskerne å lete frem noen slektninger av Kambomannen som de etter hvert kan sammenligne prøvene med.

Det prøvene derimot har vist, er at Kambomannen mest sannsynlig kommer fra enten Colombia eller et sted i Øst-Europa, mest sannsynlig Estland eller Tyskland. I følge en person som er ekspert på klær og klesmerker, viser etterforskningen at klærne Kambomannen hadde på seg er typiske klær fra Tyskland på 80-tallet.

Det ble også funnet en lapp i Kambomannens sko når de kunne undersøke dem nærmere. Lappen hadde flere numre på seg, tallene 15250. Videre undersøkelser brakte etterforskerne til et telefonnummer som ble eid av ei dame på 80-tallet. Dessverre er damen død den dagen i dag, men Åsted Norge tok en prat med sønnen hennes, og han kunne fortelle at hans mor hadde en tyrkisk leieboer boende hos seg på 80-tallet. Kan dette ha vært Kambomannen?


Bilde av lappen funnet i Kambomannens sko

Etter forrige episode av Åsted Norge tok en trailersjåfør kontakt med dem som et mulig vitne. Han kjørte trailer på den tiden da Kambomannen ble funnet i Norge. Han kjører traileren sin fra Italia og gjennom Sveits og Tyskland, til slutt hjem på Kambo her i Norge. Han bodde bare en drøy kilometer fra der Kambomannens lik ble funnet. Da han parkerte traileren hjemme i Norge la han merke til at «lakenet» på traileren hadde et stort hull i siden, et hull en mann kan ha gått ut av. Var Kambomannen hans blindpassasjer? Han kan også minnes at han hørte et lite dunk da han forlot traileren, lyden var forståelig nok vanskelig å forklare mer enn 30 år etterpå.

Etterforskerne tror at Kambomannen kom til Norge, et helt ukjent sted for han. Da er det naturlig at han forlater traileren, og noe av det første han ser da er togskinnene. Togskinnene vil jo til slutt føre ham et sted, kanskje det var derfor han gikk langs skinnene denne dagen? Når Åsted Norge fant frem til loggføringen fra togene som kjørte gjennom Kambo i dette tidspunktet, viser det seg at en lokfører har loggført at han så en mann gå langs skinnene – alene. En halvtime senere ble Kambomannen funnet død av en annen lokfører på et annet tog.

I forrige innlegg skrev jeg at klærne til Kambomannen hadde alle merkelapper klippet av, det var ingen kjennetegn på klærne hans. Det viser seg at det var typisk for klær kjøpt eller gitt bort fra veldedighet på denne tiden. Kan det være at han var en streifer, altså en mann uten hjem som reiste rundt omkring? Det hadde forklart hvorfor ingen har meldt ham savnet, kanskje han rett og slett ikke hadde noen familie.

Hva tror du er den riktige teorien angående Kambomanenn?

#kambomannen #truecrime #norge #krim #kriminteressert

Kilder: Tv2, Åsted Norge. Bilde: Tv2.

I en mørk mørk skog

Bokanmeldelse av boken «I en mørk mørk skog»

Boken får 6 av 6 dolker, en mer spennende pageturner skal man lete lenge etter!

Utgivelsesår: 2015

Type: krim/thriller

Forfatter: Ruth Ware

Sider: 335

Forlag: Gyldendal

Boken handler om Nora som er i tjueårene, hun er forfatter og lever et stille og rolig liv. En dag får hun plutselig en email hvor hun blir bedt i utdrikningslaget til en gammel venninne hun ikke har sett på 10 år. Ikke siden hun brøt med sitt gamle liv i hjembyen. Hvorfor er akkurat hun bedt i utdrikningslaget?

Hun velger likevel å dra. Utdrikningslaget foregår i et hus, en hel helg, langt langt unna Noras hjem og annen sivilisasjon. Det er heller ingen mobildekning i huset. Det oppstår raskt dårlig stemning mellom personene som er med på laget. Nora vet ikke en gang hvem venninnen skal gifte seg med, og hvorfor er hun bedt i utdrikningslaget og ikke i bryllupet? 

Hemmeligheter kommer raskt frem i lyset, og Nora ønsker seg langt vekk. Men hun kommer seg ingen steder, hun er fanget i den mørke mørke skogen.


Boken fenger meg fra første til siste side, man får en unik klaustrofobisk følelse når man leser den. Denne boken fikk meg til å skru av tv´en og bare lese, så og si hele dagen, i to dager. 

Dette blir absolutt ikke den siste boka jeg leser fra Ruth Ware, kjøp den (eller lån den om du vil) og les den!

Utdrag fra boka:

«Kom inn på stuen!» ropte Flo fra kjøkkenet. «Jeg setter på litt te». Lydig gjorde vi som hun sa, og jeg fulgte med på Tom og Melanie mens de så seg om i det svære rommet med den lange glassveggen. «Den utsikten til skogen er noe for seg selv, hva?» sa Tom til slutt. «Ja». Jeg så ut mot skogen. Det begynte å bli mørkere, og med mørket føltes det ut som alle trærne hadde tatt et kollektivt skritt nærmere huset og bøyde seg for å lukke himmelen ute. «Man føler seg litt blottlagt på en måte, ikke sant? Jeg tror det er fordi det ikke er noen gardiner. «Litt som å ha skjørtet oppi trusa bak!» sa Melanie uventet, og så lo hun. 

«Jeg liker det» sa Tom. «Det er som en scene». «Og vi er publikum?» sa Melanie spørrende. «Denne oppsetningen virker litt kjedelig. Skuespillerne virker litt stive!» Hun pekte mot trærne, i tilfelle vi ikke skjønte vitsen. «Tok dere den? Trærne, stive..» 

«Vi tok den» sa Nina grettent. «Men jeg tror ikke det var det Tim mente, var det vel?». «Tom» sa Tom. Det var noe anstrengt i stemmen hans. «Men nei, jeg tenkte omvendt. Vi er skuespillerne». Han snudde seg mot glassveggen. «Publikum.. publikum er der ute.»

Av en eller annen grunn fikk jeg frysninger oppetter ryggraden. Kanskje det var trestammene, som sto som tause voktere i det tiltagende mørket. Eller kanskje var det den kjølige luften som Tom og Melanie tok med seg utenfra da de kom. Uansett hva det var, hadde det føltes som høst da vi forlot London; plutselig, så my lenger nord, føltes det som om vinteren hadde kommet over natten. Det var ikke bare furuene som sto så tett og stengte lyset ute med de lange nålene sine, eller den skarpe, kjølige luften med sitt løfte om kommende frost. Natten nærmet seg, og huset føltes mer og mer som et glassbur, der det blindt kastet sitt lys ut i skumringen, som en lykt i mørket. Jeg så for meg tusen møll som skjelvende sirklet rundt, trukket mot lyset, for så å bli tilintetgjort mot den kjølige, ugjestmilde glassveggen. 

#anbefaling #krim #bok #kriminteressert #krimblogg