Gypsy Rose’ hevn

Det var den perfekte historien for å svindle sympatisører.
En datter som stolte blindt på sin mor.
En mor med et ønske om å skade sin egen datter.

Gypsy. Bilde: http://www.goodhouseekeeping.com

Juni 2015. Den unge jenta på bildet over står på badet i sitt eget hjem og holder seg for ørene. Kjæresten hennes har bedt hun om å ikke lytte til, eller se, drapet på sin egen mor. Hun adlyder.

Når man hører om en datter som har drept sin egen mor, tenker man kanskje at hun er farlig, en drapsmann. Men om man graver litt i denne historien viser det seg at moren har mishandlet sitt datter siden hun ble født. Ikke den sedvanlige mishandlingen man vanligvis hører om fra en omsorgsperson. Gypsy ble utsatt for en helt annen type mishandling som sjokkerte en hel verden.

Moren til Gypsy, Dee Dee Blanchard led av den psykiske sykdommen, Munchausen by Proxy. En person med Munchausen by Proxy, påfører andre mennesker sykdommer og lidelser. Det vanligvis en mor som påfører sykdommer på sitt eget barn. Barnet er ofte inn og ut av sykehus, og har ofte flere «symptomer» som overgriperen påstår at barnet har. Det er vanlig at overgriperen oppsøker flere forskjellige leger og sykehus, selv om en fagperson har fortalt overgriperen at barnet ikke er syk. Overgriperen fremstår ofte som sympatisk, bekymret og oppriktig.

Dee Dee og Gypsy. Bilde: http://www.tv2.no

Flere alvorlige sykdommer

For å forklare dere hvordan det er mulig at en ung jente tar livet av sin egen mor, må vi gå litt tilbake i tid.
Da Gypsy var bare noen måneder gammel, og hennes far fortsatt var inne i bildet, var overbevist om at datteren led av søvnapné. Gypsy var på dette tidspunktet stadig vekk på sykehuset. Hun tilbrakte flere netter der, og store apparater var tilkoblet den lille kroppen. Gypsy ble utsatt for flere undersøkelser, på tross av at hun ikke hadde noen symptomer på søvnapné.
Morens overbevisning om at datteren hadde flere sykdommer fortsatte.

Gypsy tilbrakte store deler av livet sitt i rullestol. Rett før den unge jenta var på randen av tenårene, ble hun med på motorsykkeltur med bestefaren. De havnet i en mindre ulykke, og Gypsy fikk en liten skade på kneet. Moren påsto at dette slett ikke var en liten ulykke, men svært alvorlig. Hun mente også at denne skaden på kneet ville føre til flere operasjoner. Gypsy ble da satt i rullestol, på tross av at hun kunne bevege seg helt fint. Bruken av rullestol førte til at Gypsy deltok på Special Olympics opptil flere ganger.

Jeg får ikke nevnt alle sykdommer som moren påsto at Gypsy hadde. Det var skremmende mange, og også overdrevent bruk av medisiner. På et tidspunkt forgiftet hun også sin datter, for at hun skulle få mage- og tarmproblemer. Forgiftning ser ut til å være en vanlig form for mishandling blant personer med Munchausen by Proxy.

En av de mest ekstreme operasjonene moren fikk Gypsy utsatt for, må være da hun fikk datterens bukspyttkjertel fjernet. Den unge jenta ble også en rekke ganger tvunget til å spise mat gjennom tube.

Medisinskapet hos den lille familien viser et skremmende forbruk av medikamenter.
Bilde: http://www.abcnews.go.com
Gypsy som ung jente. Bilde: YouTube, film av Dr. Phil.

Skole var også fraværende i Gypsy’ liv. Hun sluttet i andre klasse, og ble hjemmeskolert etter dette. Dee Dee mente at dette var nødvendig på grunn av Gypsy’ sykdommer.

Donasjoner og svindel

Dee Dee mottok flere donasjoner fra en rekke privatpersoner og organisasjoner. Dee Dee og Gypsy var ofte å se i media, og de hadde god kontakt med nærmiljøet der de bodde. En ung jente med alvorlige sykdommer førte til at flere hadde sympati med familien. Flere naboer og venner stormet til for å hjelpe den stakkars alenemoren, med et barn som var svært krevende med flere alvorlige sykdommer.

Gypsy ble kåret til «Årets barn» av organisasjonen Oley Foundation.
I 2008 bygde Habitat for Humanity et lite hus til dem, med en rampe for rullestolbrukere. Moren fikk også flere gratis flyturer til andre stater i USA, for å møte helsepersonell som kunne hjelpe datteren. Da den lille familien var på besøk andre steder, fikk de bo i husene eid av Ronald McDonald House Charities. De fikk også sponset tur til Disneyland og gratis konserter.

Faren til Gypsy betalte også høye månedlig utgifter for datteren. Han prøvde flere ganger å komme på besøk, men Dee Dee endret planer i siste liten slik at han aldri fikk se hvordan det sto til med datteren.

Mistanke

Det var få som hadde mistanke om at Dee Dee løy om datterens sykdommer, men et fåtall personer hadde følelsen av at alt ikke var som det skulle. En lege ved navn Bernardo Flasterstein fattet mistanke når Dee Dee og Gypsy hadde legetime hos ham i Springfield. Alle tester han hadde tatt av datteren viste ingen tegn på at hun ikke skulle klare å gå. Da han fortalte moren om sine mistanker, sluttet dem å besøke legen.
Legen tok ikke kontakt med barnevernet, ettersom han ble fortalt av annet helsepersonell å behandle familien med respekt.

En anonym innringer tok kontakt med politiet i 2009. Innringeren fortalte at den ustabile moren hadde brukte flere forskjellige navn og fødselsdatoer for seg selv og datteren, og ga politiet et hint om at Gypsy var friskere enn moren påsto. Da politiet konfronterte Dee Dee med dette, stolte de på hennes forklaring. Hun forklarte at forfalskningen av navn og fødselsdatoer var på grunn av at hun ikke ville at Gypsy’ voldelige far skulle oppsøke dem. Noe som selvfølgelig var usant. Politiet henla saken.

Planlegging av drapet

Etter hvert forsto Gypsy at hun ikke var syk, og at moren hadde mishandlet henne gjennom hele barndommen. Hun prøvde flere ganger å rømme fra den grusomme tilværelsen moren skapte for henne.

En gang i løpet av 2012 fikk Gypsy kontakt med en mann på hennes egen alder over internett. Hun brukte datamaskinen i skjul, etter at moren hadde gått til sengs. Mannen hun fikk kontakt med, heter Nicholas Godejohn. Denne unge mannen hadde flere problemer, et rulleblad med blant annet uanstendig oppførsel (muligens blotting). Han hadde også enten dissosiativ identitetsforstyrrelse eller autisme.

Et par år senere fortalte Gypsy ei venninne at hun og Nicholas hadde snakket om å rømme til utlandet sammen, og at de hadde snakket om å få barn. De to flørtet mye på nettet, og de snakket ofte om sex.

Gypsy fikk kjæresten til å komme på besøk til hun og moren. Dee Dee sa at hun synes at kjæresten var skummel. På tross av at moren prøvde å få de to fra hverandre, fortsatte kontakten. De planla etter hvert å ta livet av Dee Dee.

Nicholas (venstre), Gypsy og Dee Dee (høyre). Bilde: http://www.rollingstone.com

Drapsnatten

Nicholas kom igjen til Springfiels i juni 2015. Moren og Gypsy var avgårde på enda et legebesøk. Da de ankom huset sitt, ba Gypsy Nicholas om å komme hjem til dem etter at Dee Dee hadde lagt seg. I følge Nicholas ble han utstyrt av Gypsy med gaffateip, hansker og en kniv.
Gypsy påsto senere at hun trodde at kjæresten aldri kom til å bruke utstyret.


Juni 2015. Den unge jenta (…) står på badet i sitt eget hjem og holder seg for ørene. Kjæresten hennes har bedt hun om å ikke lytte til, eller se, drapet på sin egen mor. Hun adlyder.

Nicholas gikk så inn på soverommet til Gypsy’ mor. Han knivstakk henne flere ganger. Deretter hadde det unge paret sex på Gypsy’ rom. Før de stakk av fra åstedet stjal de 4000 dollar fra moren, og de oppholdt seg på et motell i nærheten.

Det tok en noen dager før liket av Dee Dee ble funnet. Gypsy’ har sagt i ettertid at hun var bekymret for at ingen fattet mistanke om drapet, og at morens kropp ikke ble funnet. For at Gypsy’ ikke lenger skulle være plaget av disse tankene, tok kjæresten saken i egne hender.
Han postet på Dee Dee’ Facebook-side som en statusoppdatering; «That Bitch is dead!». Sytten minutter senere skrev han, også som en statusoppdatering, at en gjerningsmann hadde drept Dee Dee på bestialsk vis, og voldtatt Gypsy.
Dette forårsaket bekymring blant Dee Dee’ Facebook-venner, og politiet ble kontaktet.

I senere tid

Gypsy har uttalt seg mye til media om hvorfor hun var med på å planlegge drapet på sin egen mor. På ett vis kan man kanskje ha forståelse for det – hun ble utsatt for mishandling hele livet – på et annet vis kan man ikke forstå det. Jeg tenker som så at hun hadde andre muligheter enn å begå drap. Selv om hun gjentatte ganger prøvde å rømme, kunne hun vel kanskje dratt fra huset mens moren sov, varslet noen og fått politiet til å komme? Det er vanskelig å si, og det er vanskelig for meg å komme med forslag og synspunkter når jeg aldri har vært i situasjonen.

Om du ønsker å se mer om denne saken, kan du se HBO-dokumentaren Mommy dead and dearest.

Film fra YouTube.

Kilder brukt i denne saken

  • Psykologtidsskriftet
  • Goodhousekeeping
  • TV2 Nyheter
  • HBO-dokumentaren «Mommy dead and dearest»
  • YouTube (Film av Dr. Phil)
  • Wikipedia
  • ABC News
  • Rolling Stone

Om bloggen

Hei kjære leser!

Jeg startet denne bloggen på grunn av min enorme interesse for krim. Mord og mysterier, skrekkfilmer og krim har interessert meg så lenge jeg kan huske. Så hvorfor ikke skrive om det selv?

Denne bloggen vil for det meste inneholde såkalt «True crime». Denne krim-kategorien har vært populær lenge, men føk virkelig i været etter dokumentarserien «Making a murderer». Etter dette har det kommet flere true crime dokumentarer. Kategorien har flest kvinnelige lesere.

Når jeg skriver om «True crime», så er historiene sanne, og fakta har jeg funnet på nettet, i bøker og tidsskrifter. Kilder er oppgitt under hvert innlegg, og det er også oppgitt kilder til hvor bildene er lånt i fra. 

Andre temaer du etter hvert vil kunne finne på denne bloggen er mine anbefalinger av krim bøker, håper at jeg skal kunne få i gang «månedens krim bok», film anbefalinger, og mine egenskrevne krimnoveller. Foreløpig er bare en novelle publisert, og du kan finne denne og forhåpentligvis flere noveller etter hvert, i menyen over her.

Jeg håper denne bloggen faller i smak hos deg som leser, kom gjerne med tips til temaer du selv ønsker å lese om. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, både på novellene og alt det andre jeg skriver om. Kommenter gjerne og start debatt, det er bare gøy! 

Denne bloggen blir skrevet mye for min egen del, fordi jeg elsker å skrive, og jeg elsker krim. Ingen av mine mål er og havne på noen toppliste, og jeg setter stor pris på bare noen få faste lesere. Per i dag ønsker jeg å være anonym, men kanskje jeg en dag også legger ut navn og bilde av meg selv på denne bloggen. 

God lesing!

Følg bloggen

Følg bloggen på Facebook
Følg bloggen på Bloglovin’
Følg bloggen på WordPress


Velkommen tilbake!

Denne nettsiden: http://www.kriminteressert.com,
er tidligere kriminteressert.blogg.no.

Kjære leser!

Tusen takk for at du valgte å følge meg videre fra blogg.no!

Som du kanskje ser så er designet på bloggen ganske annerledes. Jeg får ikke det gamle designet tilbake ettersom det var tilpasset blogg.no.

Men! Ny blogg, ny start! Det beste med WordPress er at det er mindre irriterende greier overalt på nettsiden, ingen reklame (!), og jeg har nå et eget domene med en enklere nettadresse.

Håper du fortsatt trives på det nye nettsiden, kom gjerne med tilbakemeldinger om noe ikke fungerer som det skal eller om du mener det må forandringer til med designet!

På de gamle innleggene som er videreført fra blogg.no, vil skrifttypen og størrelsen være annerledes enn nye innlegg publisert fra WordPress. Dette beklager jeg. Jeg skal prøve å ordne det på sikt, med det tar en del tid.

(Om du er skikkelig nostalgisk, kan du alltids mimre litt ved dette bildet:)

Farlige telefonsamtaler

Den 28. mai 1980 forsvant Dorothy Jane Scott fra Anaheim i California. Hun var en alenemor som bodde sammen med sønnen og tanten sin. Hun ble beskrevet som en rolig og kristen jente som for det meste oppholdt seg hjemme – og som aldri rørte narkotika eller alkohol.

Den dagen Dorothy forsvant kjørte hun og to kollegaer til sykehuset, fordi den ene kollegaen hadde fått en allergisk reaksjon fra et edderkopp-bitt. Da de ventet på at papirarbeidet skulle klargjøres, skulle Dorothy hente bilen og vente på de to andre ved sykehusets hovedinngang. Da kollegaene kom ut var ikke Dorothy der, men bilen hennes kom kjørende kort tid etterpå, i høy fart. Men plutselig skiftet bilen retning og kjørte vekk fra sykehuset. Ingen av de to kunne se hvem som kjørte bilen, de ble blendet av lyktene. Føreren av bilen hadde også slukket billyktene da den kjørte ut på veien, til tross for at det var kvelden og mørkt. Dorothy ble meldt savnet et par timer senere – da ingen fikk kontakt med henne.


Dorothy Jane Scott (bilde: the-line-up.com)

Skremmende telefonsamtaler
I flere måneder før Dorothy forsvant, hadde hun mottatt flere skremmende telefonsamtaler fra en ukjent mann. Det er grunn til å tro at mannen forfulgte henne, og var en såkalt «stalker». Dessverre blir ikke slike hendelser tatt så alvorlig som de burde. Mannen hadde blant annet truet Dorothy, og sagt at han ville «kutte henne opp i småbiter, slik at ingen noensinne ville finne henne». I andre telefonsamtaler kunne han fortelle henne hvor mye han elsket henne – temperamentet til mannen skiftet raskt. Han fortalte henne også om daglige rutiner i hennes eget liv, for eksempel at hun hadde vært en tur på butikken. Dette var et tegn på at han overvåket henne og visste hvor hun befant seg til enhver tid.

En dag hadde også mannen bedt Dorothy om å gå utenfor huset, fordi han hadde en gave til henne. Da hun gikk ut fant hun en vissen rose på vinduet til bilen sin. Etter trusselen om å drepe henne, hadde hun skaffet seg en pistol og begynte å ta karatetimer. Det var tydelig at telefonene skremte Dorothy, og at hun var redd for at mannen skulle gjøre alvor av truslene sine.

Dorothy hadde ingen kjæreste som de visste om, heller ingen annen mann i livet hennes som muligens telefonterroriserte henne. Dorothy uttalte en gang til familien sin at hun gjenkjente stemmen, men hun klarte ikke å plassere den.

Forsvinningen
Dagen etter at Dorothy forsvant, fant politiet bilen hennes. Den ble funnet i full fyr omtrent 16 kilometer fra sykehuset. Det var ikke spor etter hverken Dorothy eller gjerningsmannen i nærheten av bilen. 

I juni 1980 ringte en mann til en lokalavis, nylig etter at de hadde skrevet en artikkel om Dorothys forsvinning. Mannen påsto at han hadde drept Dorothy. Grunnen for drapet var visstnok at Dorothy hadde vært utro mot innringeren, da han konfronterte henne hadde hun benektet forholdet – som igjen førte til mordet. Politiet hadde grunn til å tro at dette var rette mannen som ringte og ikke en som bare var ute etter oppmerksomhet, han fortalte blant annet at Dorothy hadde på seg et rødt skjerf da hun forsvant, han opplyste også om flere detaljer som ikke var kjent via medier.

I hele fire år etter forsvinningen, hver eneste onsdag (helt frem til 1984) mottok også moren til Dorothy skremmende telefoner. Moren fikk som regel alltid disse telefonene da hun var hjemme alene. Men en dag svarte mannen hennes på telefonen, da la drapsmannen fort på røret, og telefonene stoppet. Mannen påsto hele tiden at han enten hadde Dorothy fanget, eller at han hadde drept henne. Det var aldri mulig å spore samtalene, fordi mannen aldri prata lenge i telefonen. 

Dorothy ble funnet 6. august 1984 av en mann som jobbet i nærheten av der liket hennes ble dumpet. Det var ikke mulig å finne ut hva dødsårsaken var ut i fra obduksjonen – så man kan ikke vite om hun ble drept, selv om det er sannsynlig.

Etter at hun ble funnet startet telefonsamtalene – igjen. Mannen spurte da «Er Dorothy hjemme?»
De siste samtalene må ha satt et ekstra støkk i familien, ikke bare begynner den farlige drapsmannen å ringe igjen, men han stiller også spørsmål som han allerede vet svaret på – som om han synes det er morsomt å plage familien. 

Vi får nok aldri svar på hvem som kidnappet Dorothy, men det er ingen tvil om at dette er eller var en veldig farlig person. Jeg har skrevet et innlegg om stalking tidligere, og hvorfor det kan være så farlig, innlegget kan du lese her.



#kriminteressert #truecrime #krim #stalker #stalking

Kilder: medium.com, the-line-up.com og unsolvedmysteries.wikia.com. Bilde: the-line-up.com

 

Telefonsvarer-mysteriet

I september 2015 dro 32 år gamle Henry McCabe på et utested med to kamerater, men han kom aldri hjem igjen. En av kameratene hans påstår at han slapp Henry av på en bensinstasjon kl 02.00, men han vet ikke hva som skjedde med Henry etter det. Kameraten sa at Henry ble sluppet av på en stasjon som heter SuperAmerica, men kameraovervåkning viser at han faktisk ble sluppet av på en annen stasjon ved navn Holiday.

To måneder senere blir Henry funnet i en innsjø en godt stykke fra bensinstasjonen der han ble sist sett. Det var ingen tegn på at Henry ble drept. I følge kameratene hans ble han veldig full den kvelden, og man kan anta at han druknet i vannet.


Henry McCabe (bilde: Star Tribune)

Etterlot seg skremmende beskjed på telefonsvarer
Kona til Henry, Kareen McCabe fikk en beskjed på telefonsvareren sin 7. september kl. 02:28, den dagen Henry forsvant. Beskjeden gir enhver person frysninger nedover ryggen. Kona mener at beskjeden har stor betydning for å oppklare saken. 
I beskjeden hører man to minutter med merkelige lyder, og noen av dem kan høres ut som knurring og smerteskrik. I begynnelsen av videoen synes jeg også at det kan høres ut som skrik fra et barn, men det er min personlige mening. I slutten av opptaket slutter alle lyder, og en stemme kan høres som sier «stop it». Se videoen nedenfor og bedøm selv.

http://abcnews.go.com/video/embed?id=34177253

Mobiltelefonens GPS-system bekrefter at det var der Henry sin kropp ble funnet, at han sist befant seg. Obduksjonen viser at dødsårsaken mest sannsynlig er drukning. Det var ingen synlige tegn til vold på kroppen hans, noe jeg finner litt merkelig ettersom personen på lydopptaket åpenbart skriker av smerte.

Det viste seg også etter en stund, at Henry ikke bare ringte kona si denne natta, men også broren sin. På brorens telefon etterlot han også en beskjed. Det er ikke lett å tyde hva Henry prøver og få frem på denne beskjeden heller, men det kan høres ut som han gråter. 

Etter at meldingene på konas og brorens telefonsvarer ble spilt inn, ble Henrys telefon slått av.

Mulige teorier
Henry overlevde mange år med borgerkrig i hjemlandet sitt Libya. Noen mener at dette kan være årsaken til dødsfallet, og at de to sakene på en eller annen måte hører sammen. 

Når Henry ble sluppet av på bensinstasjonen hadde vennene hans tatt både lommeboka og husnøklene hans. Henry hadde altså ingen mulighet for å komme seg inn i huset sitt, eller betale for en taxi hjem. Vennene påstår at de tok eiendelene på nattklubben fordi Henry var overstadig beruset, og de skulle få ham til og slutte å drikke. Hvorfor de velger å ta nøklene hans er enda et mysterium i denne saken, ettersom man ikke får kjøpt alkohol ved å vise frem nøklene sine. For meg virker det som om vennene er litt mistenkelige – de sier først at de har sluppet han av på en annen bensinstasjon enn det som faktisk stemmer, og etterpå kommer det frem at de har tatt eiendelene hans.

Og det var det – jeg finner ingen andre mulige teorier på hva som kan ha skjedd med Henry. Og hele saken synes jeg er litt ekkel. Det er jo selvfølgelig mulig at han var så full at han druknet – og at alkoholrusen også kan være grunnen til de rare telefonsvarer beskjedene.

Hva tror du? Hvis du har lest noen andre spennende teorier – skriv gjerne om dem i kommentarfeltet.

 


#mysteriet #krim #truecrime #kriminteressert 

Kilder: Youtube, spokesman-recorder.com, abcnews.go.com og fox9.com. Bilde fra Star Tribune.

En ekte julegåte!

Titter innom for å ønske mine lesere en riktig god jul!

Dette innlegget ble skrevet for noen dager siden, etter ønsker fra en leser om en ekte julegåte på selveste julaften. Og deres ord er min lov, en ekte gåte skal bli! Jeg måtte lete litt for å finne en mystisk sak som hadde skjedd 24. desember, men jeg fant det til slutt. God lesing!

De savnede Sodder-barna (bilde: Smithsonian Magazin)

Forsvinningen av fem søsken

På julaften i 1945 brant familien Sodder sitt hus ned i Fayetteville, West Virginia. I huset bodde faren George, moren Jennie og ni av deres ti barn. Jennie og fire av de ni barna klarte å komme seg ut av huset i live, men det ble aldri funnet likrester eller tegn til hvor de siste fem barna ble av. Familien har alltid trodd at barna overlevde og kom seg ut av huset, og de er ikke alene om det..

Tidslinje

Kl. 22.00 – Jennie lot de yngste barna være våkne litt lenger enn vanlig denne julaftenen, så lenge to av brødrene på 14 og 9 år fortsatt var våkne med dem, og så lenge de lovte å ta inn kuene og mate kyllingene før de gikk til sengs. De to eldste brødrene og faren George hadde allerede lagt seg. Jennie gikk så opp i husets andre etasje for å legge seg, hun tok da med seg lille Sylvia på 2 år. 

Kl. 00.30 – Husets telefon ringte og Jennie gikk ned for å svare. En kvinne i andre enden som Jennie ikke gjenkjente stemmen til spurte etter en person som var ukjent for familien. I bakgrunnen kunne Jennie høre latter og klingring i glass. Hun fortalte kvinnen at hun hadde ringte feil nummer, og la så på telefonen. Da hun skulle gå for å legge seg igjen, la hun merke til at gardinene ikke var dratt for, og at lysene ikke var slukket. Dette var noe barna vanligvis gjorde før de la seg. 

Kl. 01.00 – Jennie våknet igjen, denne gangen av en lyd fra taket. Hun mener det kunne høres ut som et tungt objekt traff taket, for og så rulle nedover. Hun sovnet igjen like etterpå. Etter en halvtimes tid våkner hun igjen – denne gangen av røyklukt. Hun gikk da inn på Georges kontor, og la merke til at det brente rundt sikringsskapet og telefonledningen (noe som kan forklare en elektrisk feil på anlegget).

Fire av søsknene og foreldrene prøvde å rope til de fem andre barna som sov på loftet, at de måtte komme seg ut av huset. De hadde ikke mulighet til å gå opp på loftet, ettersom trappen var i full fyr. 

Da familien hadde kommet seg ut, prøvde George å klatre opp langs veggen på huset for å åpne loftsvinduet. Stigen som familien vanligvis brukte lå ikke på sin vanlige plass eller noe annet sted rundt huset. Da George ikke klarte å klatre langs veggen, prøvde han og flytte begge de store bilene han brukte i jobbsammenheng inntil huset, men ingen av bilene ville starte til tross for at de hadde fungert helt normalt tidligere den dagen.

Etter gjentatte førsøk på å nå ungene, måtte familien gi opp. De så hele huset sitt brenne ned på bare 45 minutter. 

Bilde: serialkillersschoolshooters.tumblr.com

Hvorfor trodde foreldrene at barna var i live?

  • Det var først antatt at barna hadde gått bort under brannen, og at man ville finne dem når brannen var slukket og man kunne gå inn i huset. Naturlig å tro, det skjer dessverre ofte at personer dør i brann. Men da brannvesenet og familien tok seg inn i huset igjen, var det ingen tegn til barna. På 1950-tallet ble det også gitt ut flyers og satt opp plakater med tilbud om en dusør til den som kunne finne barna eller gi informasjon om hvor de befant seg.

     

  • En av brannmennene mente at flammene kunne vært så sterke – og varmen så høy at barna brant helt opp uten å etterlate seg verken bein eller andre fragmenter.
  • Brannvesenet mente at brannen skyldtes elektrisk feil på anlegget. Men George Sodder var sterkt i mot denne teorien, han hadde nemlig nylig fikset det elektriske anlegget, og fått det undersøkt. Foreldrene mistenkte at brannen var påsatt – nettopp fordi meningen var å kidnappe barna. George mente at barna kan ha blitt tatt av den Sicilianske mafia, fordi han hadde uttalt seg kritisk om Benito Mussolini. Han mente selv at han hadde god grunn til å tro på denne teorien. I oktober 1945 besøkte en selger familien – han ville selge dem livsforsikring. Da selgeren ble avvist skal han ha sagt til George; «huset ditt til vil gå opp i flammer og dine barn vil bli ødelagt på grunn av det du har sagt om Mussolini». En annen gjest kom også på besøk litt senere, på utkikk etter jobb på gården deres. Denne gjesten hadde sagt at sikringsskapet «vil forårsake brann en dag». George reagerte på dette, for det var da han akkurat hadde fått en elektriker til å se over huset og fått beskjed om at anlegget var trygt.Noen uker før jul hadde de eldste guttene i familien obsertvert en merkelig bil stående langs hovedveien i byen, og passasjerene hadde visstnok holdt et øye med de yngste barna når de var på vei hjem fra skolen.

     

  • Foreldrene begynte å sette spørsmålstegn ved en rekke mystiske hendelser rundt saken kort tid etter brannen. Et av spørsmålene de stilte seg var hvorfor strømmen ikke hadde gått i huset hvis brannen var forårsaket av en elektrisk feil. De elektriske juletrelysene hadde vært på de første minuttene av brannen. Stigen som familien mente hadde stått på sin faste plass tidligere på dagen ble funnet 23 meter lengre borte i gaten. I tilegg mente en telefonreperatør at telefonledningen ikke hadde brent opp slik som moren observerte. Telefonledningen hadde blitt kuttet i masten, 4 meter oppe fra bakken. 

     

  • Noen av naboene hadde sett en mann som stjal noe fra eiendommen rundt tiden da brannen startet. Mannen ble arrestert og han innrømte tyveriet, han mente også at det var han som hadde kuttet telefonledningen, i tro om at det var denne ledningen som forsynte huset med strøm. Ingen politirapporter identifiserer denne mannen, og det har heller aldri blitt forklart hvorfor han stjal fra eiendommen eller hvorfor han hadde ønske om å kutte over familiens strømledning.

     

  • Moren hadde også store problemer med å tro på teorien at barna skal ha blitt helt brent opp. Elektriske apparater ble funnet i huset etter brannen, uten at disse var blitt til aske. Hun pekte også på en lignende sak som skjedde i tiden da deres hus brant ned. En familie på syv mistet livet i brann, og alle skjelettene ble funnet av familien. Hun testet ut teorien selv, og brant levninger etter dyr for å se om skjelettet også brant opp – noe det aldri gjorde. En ansatt ved et krematorium som Jennie tok kontakt med, hadde informert henne at skjeletter ikke brant opp selv ved 1090 grader i to timer. 

     

  • I 1946 dukket det opp nye momenter i saken. En bussjåfør meldte seg som et mulig vitne i saken. Han hadde kjørt bussen sin forbi huset den dagen det begynte å brenne, og han mente og ha sett personer som «hev baller i full fyr» på huset. Noen måneder senere ble det funnet en liten grønn gummiball i busken nær huset. Familien mente at brannen må ha startet på taket, men dette kunne aldri bevises. Men, når jeg leser om dette synes jeg jo det er merkelig at trappen til loftet var i full fyr samtidig som det brant på kontoret i en annen etasje. Kan det ha blitt hivd baller eller en form for granater inn i huset så det begynte å brenne flere steder?

     

  • En kvinne som jobbet som servitør mente at hun hadde servert de fem barna frokost morgenen etter brannen på kafén hun jobbet.

     

  • En kvinne som drev et hotell kalt Charleston Hotel, mente og ha sett barna en ukes tid etter brannen. Rundt midnatt hadde barna ankommet hotellet med to menn og to kvinner. De voksne hadde i følge kvinnen sett italienske ut. Hun prøvde å snakke med barna, men da hadde en av mennene blitt sint. Han hadde snakket på italiensk til følget, og ingen av dem turte å snakke til kvinnen etter det. Politiet setter ikke lit til denne forklaringen i dag.

     

  • I 1967 kom det enda et nytt tips i saken. George dro til Houston for å undersøke påstanden til en kvinne som hadde skrevet brev til familien og påsto at Louis Sodder hadde innrømt sin faktiske identitet til henne. Politiet hjalp George å finne mannen som visstnok skulle være Louis, men han nektet for og være en av Sodder-familiens forsvunnede sønner. George trodde ikke på benektelsen, og hadde denne mannen i tankene resten av sitt liv.

     

  • Det var ikke det eneste brevet familien mottok i 1967. De fikk også et fotografi i posten, brevet var poststemplet i Kentucky og uten avsenderens adresse. Mannen på bildet lignet på Louis, og var i 30-årene, noe Louis også ville vært på den tiden. På baksiden av bilde var det skrevet; «Louis Sodder. I love brother Frankie. Llil boys. A90132». Familien ansatte en privatdetektiv så han kunne kikke på saken, men detektiven tok aldri kontakt med familien igjen, og de klarte ikke å lokalisere ham. Jeg har prøvd å finne ut hva nummeret «A90132» kan bety, men det har jeg ikke klart. Det kan være et postnummer, muligens til en italiensk by. Beskjeden bak bildet er kryptisk, og det er vanskelig å fortstå hva som menes med «I love brother Frankie», ingen av de fem barna het Frankie. Det er mange teorier rundt dette nummeret, og en lang tråd med mange gode forslag på et forum. Tråden kan leses her.

Dette er bildet som ble sendt til familien i 1967 (bilde: wikr.com)


George døde i 1969, og Jennie klarte aldri å glemme saken. Hun fortsatte å stille spørsmål ved brannen og hun brukte kun svarte klær resten av livet, for å vise at hun sørget. Jennie gikk bort i 1989.

De gjenlevende Sodder barna fortsatte å undersøke saken etter foreldrenes død, også med hjelp fra deres egne barn. De har kommet frem til sin egen teori som omhandler at den sicilianske mafian prøvde å utpresse George for penger og at barna muligens ble tatt av noen som visste at brannen ville komme. Muligens ble barna tatt med til Italia. De tror at søsknene ikke tok kontakt med dem alle disse årene fordi de ikke ville utsette dem for fare.

Hva tror du skjedde med barna?


#julekrim #krim #mysteriet #kriminteressert #truecrime

Kilder: smithsonianmag.com, unsolvedmysteries.wikia.com, Youtube og the-line-up.com. Bilder: wikr.com, serialkillersschoolshooters.tumblr.com og Smithsonian Magazin.

Drapene i Hinterkaifeck

I 1922 skjedde det flere merkelige drap på en gård ved navn Hinterkaifeck i Tyskland. En hel familie ble drept, og drapene står fortsatt uoppklart.


Bilde av gården som var åstedet for de grusomme drapene (bilde: Pinterest)

Det var seks ofre som drept, bonden Andreas Gruber og konen hans Cäzilia og deres datter Viktoria Gabriel. Alle barna til Viktoria ble også drept; Cäzilia på 7 år, og Josef på 2 år. Hushjelpen deres Maria Baumgartner ble også tatt av dage.

Drapene
Noen få dager før drapene fortalte Andreas sine naboer om funnet av fotavtrykk i snøen, som gikk fra skogen og inn på deres gård. Men det var ingen fotavtrykk tilbake til skogen. Han fortalte også om lyden av skritt på loftet og funnet av en avis på verandaen som ikke tilhørte familien. I tillegg forsvant nøkkelen til huset deres flere dager før drapene. Andreas undersøkte huset og loftet, men fant ingen. Han sjekket også skuret, og det ble oppdaget kloremerker på døren, akkurat som om noen prøvde å komme seg inn i skuret. Andreas gjorde kanskje en alvorlig feil da han ikke fortalte noe av dette til politiet, ettersom den mystiske personen som muligens oppholdt seg på gården kan ha vært drapsmannen. En ganske ekkel tanke egentlig, at noen oppholder seg på gården i flere dager og observerer familien, for og til slutt ta livet av dem alle sammen. 

Hushjelpen Maria var nyansatt på gården, hun ankom dagen da drapene skjedde, og mistet livet bare timer etter ankomsten. Den tidligere hushjelpen fortlot gården flere måneder før drapene, fordi hun mente at gården var hjemsøkt.

Det er ikke noe eksakt hendelsesforløp fra dagen, men det er antatt at de voksne og det eldste barnet i familien ble lurt inn i låven hvor de ble drept en etter en. Morderen har så gått inn i huset og tatt livet av det yngste barnet og hushjelpen.

Det tok noen dager før det ble lagt merke til at familien var savnet. Barnebarnet dukket ikke opp på skolen, og naboene stusset over at de ikke hadde sett familien på noen dager.

Politiet kom frem til at et gårdsredskap mest sannsynlig var drapsvåpenet. Det kom også frem at unge Cäzilia var i live flere timer etter at hun ble angrepet. 

 
Familien ca. år 1921 (bilde: metimeforthemind.com)

Bilde: defrostingcoldcases.com

Bilde: tblakebraddy.com

Mulige teorier
Politiet trodde først at motivet kunne være å rane familien, men den teorien ble forkastet da det ble funnet en stor sum penger i huset. Det som virkelig får meg til å grøsse på ryggen, er at politiet antar at drapsmannen ble på gården i flere dager etter drapene. Noen hadde spist maten til familien, matet både kyr og husdyr og naboene kunne vitne om røyk fra pipen etter drapene fant sted. 

Man antar at personen som drepte dem hadde god kjennskap til gårdsdrift, ettersom gårdsdyra ble tatt vare på og resten av gården ble drevet i et par dager etter familien ble drept. Personen brydde seg ikke om pengene som ble funnet i huset, og hadde muligens nok penger selv. Drapsmannen kjente også muligens til gården fra før av, og hadde en personlig grunn for og ta livet av dem.

Det gikk rykter i bygda om at Viktoria og hennes far Andreas hadde et incestuøst forhold, og at Andreas både var morfar og far til barnet. Det ryktet også om at Andreas ikke var en snill mann, som slo sin kone jevnlig.

Det er også en teori som handler om at yngstesønnens mulige far kan ha vært drapsmannen. En bonde ved navn Lorenz hadde tatt på seg ansvaret som far til lille Josef, og han betalte i tillegg barnebidrag. Rett før drapene hadde Viktoria planer om å saksøke Lorenz for mer barnebidrag. Lorenz var da drapene skjedde, gift med en kvinne som han også hadde barn med. Det er usikkert om kona hans visste at Lorenz var far til Josef, og om hun ikke visste om det kunne det ødelegge mye for ham at Viktoria skulle saksøke for barnebidrag. Denne mannen var også med på leitingen etter familien da naboene la merke til at de ikke hadde vært å se de siste dagene. Det går noen rykter om at Lorenz også var den som fant likene, men jeg finner ingen konkrete kilder på dette. Lorenz ble avhørt av politiet, men de kunne ikke finne noen kobling til drapene. 

I 1999 tok en eldre kvinne kontakt med politiet. Hun sa at hennes tidligere huseier innrømte til henne og ha informasjon om drapene. Myndighetene undersøkte tipset, og huseieren kom visstnok med utsagnet om at han hadde informasjon helt tilbake i 1935. Det var en potensiell mistenkt som ble nevnt den dagen, men politiet kom ikke videre med saken da den mistenkte ikke lenger var i live i 1999. Hadde den eldre damen sagt i fra om informasjonen hun satt på noen år tidligere kunne kanskje saken vært oppklart.

I 2007 tok studenter fra Fürstenfeldbruck politiskole på seg ansvaret om å undersøke saken på nytt. Det ble brukt mer moderne teknikker, men konklusjonen var at det er umulig å oppklare drapet etter så lang tid. Det var heller ingen beviser igjen som kunne undersøkes, enten var bevisene fra gården destruert, eller så ble de aldri tatt med fra gården til politiet. Det var heller ikke tatt fingeravtrykk, ellers så var ikke disse godt nok bevart. De kom allikevel frem til en mulig mistenkt, men de ønsker ikke å gå ut til offentligheten med navnet på denne personen, fordi han eller hun fortsatt hadde gjenlevende slektninger. Studentene var dog enig i en ting som politiet tidligere hadde konkludert; drapene var personlig.

Denne saken vil nok for alltid være et mord-mysterie uten løsning.


#truecrime #kriminteressert #krim #mysterie #mordmysterie

Kilder: mentalfloss.com, ranker.com, Wikipedia, mysteriousuniverse.com og Youtube. Bilder: Pinterest, metimeforthemind.com, tblakebraddy.com og defrostingcoldcases.com