Justismordet på Åge Vidar Fjell

Forrige uke skrev jeg om to saker som rører meg veldig; justismordet på Fritz Moen og Per Kristian Liland. Du kan lese innlegget her.

Dessverre er ikke dette de eneste gangene det har blitt begått justismord i Norge. Åge Vidar Fjell ble utsatt for det samme. Som i de to andre sakene er Åge også en mann med spesielle utfordringer, han er sterkt psykisk utviklingshemmet, noe som gjør saken enda mer trist.


Åge Vidar. Bilde fra Tv 2 nyheter.

Drapet
Politikeren (Sp) Olav Martinius Fjeld ble funnet drept i sitt eget hjem 10. januar 1990. Åge Vidar kom raskt i politiets søkelys, han var Olav sin nærmeste nabo. Det var ingen omfattende etterforskning rundt drapet, det ble nok fort antatt at Åge Vidar var skyldig. I avhør fortalte han litt forskjellige historier, han innrømte drapet og nektet for det. Vi vet at tunge og krevende avhør kan føre til at vi mennesker sier og innrømmer noe som ikke er sant, kanskje spesielt hvis man har psykiske utfordringer. Det er undersøkt at Åge Vidar har den mentale alderen lik et barn (kilde: VG), og det kan forklare at han innrømte drapet, kanskje under press.

Det kom inn få tips i saken, men en liten gjeng med ungdommer fortalte politiet at de hadde blitt stoppet av en «gal person», ca. 1 kilometer fra huset til Olav. Det var også en vitne som fortalte at han, sammen med en kamerat, hadde sett en mørkhåret mann som hadde gått ut av en parkert Volvo og mannen hadde siktet på dem med en hagle. Dette tipset ble aldri fulgt opp og heller ikke tatt opp i rettsaken. Det siste tipset kunne vært svært nyttig, ettersom Åge Vidar ikke har førerkort.

For meg virker det som at det ble begått flere feil i etterforskningen. På åstedet ble det funnet spor fra en bil under snøen. I rapporten til politiet sto det at sporene var fra en politibil. Men det snødde ikke den dagen da drapet ble begått, kun den dagen politiet fant avdøde, ergo; sporene kunne ikke vært fra en politibil.

I et avhør sa Åge Vidar at han hadde gjemt våpenet Olav ble drept med i muren på huset sitt, i et annet avhør sa han at han fant våpenet i huset til Olav. Drapsvåpenet har enda ikke blitt funnet. Åge Vidar sa også at han lå i sengen sin, hørte et skudd og at en bil kjørte avgårde.

 
Olav F. Fjeld til venstre (bilde: varden.no). Åge Vidar til høyre (bilde: dagbladet)

Dommen
Åge Vidar var egentlig ikke strafferettslig tilregnelig grunnet en svært lav IQ på 56. Han fikk heller ikke med seg advokat eller hjelpeverge under de lange avhørene, dette var egentlig ikke ulovlig i 1990, men det ville vært ulovlig i dag. Den 19. september 1990 ble Åge Vidar dømt skyldig for drapet på Olav. Han ble dømt til syv år i fengsel, til tross for kraftige protester fra hans advokat.

I 2001 engasjerte Tore Sandberg seg for saken, som også er kjent for og ha frifunnet Fritz Moen. Den 23. oktober 2008 ble bestemt at saken skulle gjenopptas, og i september 2010 ble Åge Vidar formelt frifunnet. Han fikk åtte millioner i erstatning.

En drapsmann går fri
I saker hvor en uskyldig person blir dømt, vil det jo alltid være en drapsmann som går fri. I en sak fra NRK fra 2011, mener en mann at han vet hvem drapsmannen er. På tiden da Olav ble drept, overhørte dette vitnet en samtale mellom to personer. Han mener at de to personene jaktet i bygda der Olav og Åge Vidar bodde, og at Olav ble drept fordi han så at de hadde to dyr i bagasjerommet, muligens fra ulovlig jakt. De ble visstnok overrasket av Olav, og han ble da skutt. Vitnet jobbet som skaphandler på den tiden, og han skulle hente en bil som skulle vrakes, og det var en av bilene som ble brukt under jakten. Bilen var full av både våpen og ammunisjon. 

Mannen mener at politiet ikke trodde på hans forklaring, og at han ikke kom videre med det han overhørte den dagen. Politiet i Telemark sier at avhørene av vitnet ikke er god nok grunn til å åpne saken igjen.


Enda en gang ble en uskyldig mann dømt i Norge, enda en mann som blir ansett som en av de svakere i samfunnet vårt. Igjen kan man stille seg spørsmålet om disse menneskene hadde blitt frifunnet hvis det ikke hadde vært for engasjerte mennesker som Tore Sandberg. Ville vi lyttet til dem når de forteller at de er uskyldige om det ikke hadde vært for gode advokater og privatetterforskere? Eller hadde vi trodd som så mange andre, at de var skyldige?

#kriminteressert #krim #justismord #norge

Kilder: VG, Dagbladet, Varden, Nrk, Wikipedia og TV 2. Bilder: Tv2, Dagbladet, varden.no

Saken om Liland og Moen

Liland-saken og Moen-saken er to forskjellige saker, men samtidig ganske like. Begge er uoppklarte drapssaker, og de har også en annen fellesnevner – begge mennene ble utsatt for justismord. 


Fritz Moen

Jeg har skrevet kort om sakene før, du kan lese innlegget her. Men det er noe med disse to sakene som river litt ekstra, og som gjør de både rørende og interessante, derfor ønsker jeg å skrive litt mer utdypende om dem begge. Det er også viktig å ikke glemme – justismord kan også bli begått i Norge.

Fritz Moen-saken
Fritz Moen ble dømt for drapet på to jenter på slutten av 1970-tallet og i begynnelsen av 1980. Sigrid og Torunn het jentene, og han som drepte dem ble aldri arrestert.

Den 11. september 1976 ble 20 år gamle Sigrid Heggheim funnet førsøkt voldtatt, og drept, bak en bensinstasjon på Nardo i Trondheim. Hun ble sist sett da hun forlot en fest rundt kl. 02.00 natt til 05. september. 

Den 04. oktober 1977 ble 20 år gamle Torunn Finstad meldt savnet. Hun ble funnet voldtatt og drept to dager senere, like ved Stavnebrua i Trondheim.
Begge jentene var studenter ved Norges Tekniske Høgskole.

Den 07. oktober ble den døvstumme Fritz Moen arrestert. Han tilsto via døvetolk at han hadde «overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavnebrua og sparket henne i elven» (fra avhørsreferater) den 09. oktober. Moen ble utsatt for svært lange og intense avhør, og han sa hele tiden under rettsaken at han var uskyldig. En av Kripos-etterforskerne innrømte at det ble lagt press på Moen da han tilsto.


Torunn til høyre i bildet, Sigrid til venstre

Moen ble dømt til 20 års fengsel. Han sonet 18 år og 6 måneder av denne dommen.

Advokat Jon Kristian Elden og privatetterforsker Tore Sandberg jobbet i mange år for å bevise Moens uskyld. Ikke før i 2003 ble Moen frikjent for drapet på Sigrid. Moen ble så klart veldig rørt og glad for nyheten. Han uttalte blant annet om erstatningen han ville få utbetalt (sitat VG);
 


 

«Jeg vil kjøpe meg en leilighet. Og klær, jeg vil bytte ut hele garderoben, og nye sko».


 

Bare et halvt år senere døde Moen. Forsatt dømt for drapet på Torunn. Fortsatt dømt som en uskyldig mann av det norske rettssystemet.

 

I 2003 ble det avvist at Høyesterett ville gjenoppta Torunn-saken. Begrunnelsen var at det i Sigrid-saken forelå sædprøver som ikke kunne matche blodtypen til Moen. At disse prøvene ikke var en match – kom også frem under rettssaken til Moen i 1981, men da ble det ikke tatt hensyn til. I saken til Torunn var det ikke sædprøver som kunne bli testet på nytt i 2003, derfor ble ikke saken gjenopptatt. 
Dette synes jeg er helt sjokkerende, Fritz Moen ble frikjent for drapet på Sigrid, og den saken var så lik saken til Torunn at det for meg bare kan være én og samme drapsmann som begikk ugjerningen mot jentene.

Innrømmelse av drapene
I desember 2005 innrømte en 67 år gammel mann, som var innlagt på sykehuset i Namsos, at han hadde kvalt minst én jente i Trondheim på 1970-tallet. Han fortalte til personalet som jobbet på sykehuset at han ville lette hjertet sitt før han døde. Politiet ble koblet inn, og to fra politiet i Namsos rakk en samtale med mannen på ti minutter før han døde.

Mannen på dødsleiet skrev aldri under på noe dokument om at det var han som hadde drept Sigrid og Torunn, og saken står i dag fortsatt som uoppklart.
Det er vanskelig å tenke på at denne mannen har sett på tv og i andre medier at Moen ble dømt for drap han kanskje selv begikk. Hvordan kan man bare se på at en funksjonshemmet mann sitter 18 år i fengsel for en forbrytelse man selv har begått?

 


 

Liland-saken
Liland-saken er nok en uoppklart drapssak. På selveste julaften i 1969 ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen funnet drept i huset som ble kalt «Lille helvete» i Fredrikstad. Mennene ble drept med øks, og åstedet var som tatt ut av en skrekkfilm. 

Begge de drepte var en del av et tungt rusmiljø, og det samme var Per Kristian Liland som ble dømt for drapene. Han mente selv at han var uskyldig.

Bevisene
Den eneste gode grunnen til at Liland ble dømt for drapene var tidspunktet for når de var blitt begått. Den 22. desember hadde ikke Liland alibi, men han hadde alibi for både 23. og 24. desember. En lege ble tilkalt til åstedet før Kripos. Han mente at de to mennene må ha blitt drept den 23. eller den 24. desember, og han skrev også dette i en legeerklæring, men det ble satt et lite spørsmålstegn ved siden av datoene. 
Til tross for dette mente de sakkyndige i saken at drapene kan ha blitt begått den 22. desember. Selv om de to drepte både var blitt observert – og det var registert aktivitet i huset på den datoen. For min del så virker det som om de sakkyndige i saken så bort i fra alle beviser og rett og slett bestemte seg for at det var Liland som hadde begått drapene.

Politiet som undersøkte boligen der de to drepte ble funnet, fant en matrekvisisjon i lommen til John Olav Larsen. Rekvisisjonen kom fra sosialkontoret i Fredrikstad kommune. Den var datert til 23. september 1969. Noe som betyr at John Olav Larsen var på sosialkontoret og fikk utlevert matkuponger den dagen etter han visstnok skulle vært død. Denne opplysningen, som ville frifunnet Liland med en gang, ble ikke lagt frem under rettsaken.
Det mest sjokkerende og skremmende ved dette beviset, er at rekvisisjonen har blitt tuklet med – kanskje av politiet (?). Rapporten hvor rekvisisjonen ble nevnt, var datoen endret fra 23. til 22. desember, i tillegg var rekvisisjonsnummeret endret. I dag er rekvisisjonen forsvunnet og sosialkontoret i Fredrikstad har ikke spart på kopier så langt tilbake i tid.


Per Kristian Liland på tv-opptak for Øksedrapene i Lille Helvete, 1993 (foto: Fredriksstad blad).

Dom og gjenopptakelse
Liland ble dømt til 10 års fengsel.

Liland og hans advokat prøvde og få saken gjenopptatt i 1971. Da hadde Sten og Vibeke Ekroth (som engasjerte seg sterkt i saken til Liland og mente at han var uskyldig) samlet sammen 1700 sider med dokumenter og i tillegg lydopptak som de mente ville frikjenne Liland. Gjenopptakelsen ble avslått.

Liland ga seg ikke – og søkte om gjennopptakelse etter han ble satt fri i 1993. Den 29. april 1994 ble saken bestemt gjenopptatt.
Uten noe som helst beviser ga Eidsivating lagmannsrett Per Kristian Liland full frifinnelse 21. november 1994. I 25 år hadde Liland stemplet som øksemorder.
Til sammen ble Liland gitt 13.740.000 kr i erstaning. Det ble ingen følger for politiet, Kripos, statsadvokater eller sakkyndige i saken. De ble alle anmeldt, men samtlige saker ble henlagt. Det er tydeligvis forskjell på folk – det er lettere å dømme en uskyldig rusmisbruker enn en høytstående (..og muligens skyldig) tjenestemann.

Liland fikk heller ikke nytt særlig godt av erstatningen som ble utbetalt, akkurat som Fritz Moen. Liland døde i desember 1996.

Mulig gjerningsmann
Som nevnt tidligere i innlegget, er heller ikke saken i Lille Helvete oppklart. Det er selvsagt noen rykter om hvem øksemorderen kan ha vært. Det var ikke bare Liland som ble arrestert på julaften i 1969, to andre menn ble også hanket inn for drapet, en av disse var en mann ved kallenavn «Stepper’n». Et vitne skal visstnok ha sett Stepper’n med blodig skjorte tidlig på dagen den 24. desember 1969. Stepper’n er i dag død, og saken vil nok for alltid være uoppklart.


En rørt Fritz Moen under frikjennelsen

Disse to sakene river ekstra i hjerterota – hvert fall for min del. Det er utrolig trist hvor lett det var å dømme en funksjonshemmet og en rusmisbruker. Til og med tukle med bevisene i Liland-saken, hva får noen til å gjøre noe sånt? Er det viktigere å få tak i en man kan skylde på, enn å faktisk ta den som er skyldig? Det som er skummelt med det hele er jo drapsmenn går fri i samfunnet, og vi vet ikke hvem de er. Nå er begge disse sakene såpass gamle at drapsmannen mest sannsynlig har gått bort. Jeg skal ikke påstå at det sitter mange uskyldige i fengsler i Norge, men noen er det kanskje. Og vi vet at det er flere i utlandet. Blant annet har vi saken gående nå om Teodora Vasquez som er dømt til 30 års fengsel for abort – men hun tok ikke abort, barnet hennes var dødfødt. Du kan lese saken her.

Neste uke kommer det en ny sak om justismord, følg med!


#justismord #krim #kriminteressert #norge #lilandsaken #moensaken

Kilder: VG, Aftenposten, adressa.no, snl.no, Fredriksstad Blad, Wikipedia og Nrk. Bilder: VG, adressa.no, Fredriksstad blad og Nrk.

The Zodiac Killer

Er det en sak som virkelig er interessant, så er det saken om The Zodiac Killer. Han var en seriemorder som herjet i California på 60-tallet. I dag vet vi fortsatt ikke hvem personen var. Det er få innlegg jeg har gledet meg så mye til å publisere som dette, jeg har lest flere teorier og til og med bestilt en bok om seriemorderen – nettopp fordi saken er så interessant. God lesing!

 

Ofrene

Politiet tror at seriemorderen begikk fem mord og to forsøk på mord. Man har ikke funnet noe motiv for drapene. Seriemorderen påstår selv at han har drept flere.
The Zodiac Killer sendte flere brev til politiet, disse skal vi se litt nærmere på senere i innlegget. Men i disse brevene påsto han at det var begått 37 drap. 
De bekreftede drapene er kun unge mennesker, to personer på 17 og 16 år ble skutt den 20. desember 1968. Den 5. juli 1969 ble to til skutt og drept, de rakk bare å bli 19 og 22 år.
Den 27. september ble ytterligere en person drept, men denne gangen med kniv. Denne dagen begikk seriemorderen også sitt første drapsforsøk, mannen på 20 år overlevde de åtte knivstikkene han ble påført. Kvinnen på 22 år døde av skadene. Den 11. oktober 1969 fant The Zodiac Killer frem pistolen sin igjen, og tok liv av en mann på 29 år. 

I tillegg tror politiet at han kan stå bak flere drap som ble gjennomført i 1963 og 1966, det er også en forsvinningssak fra 1970 som man mener at han kan stå bak. Ei jente på 22 år ble bortført av en person hun mener var seriemorderen den 22. mars 1970. Da bilen hun satt i bremset ned, klarte kvinnen å komme seg bort å gjemme seg i nærheten.

Brevene og kryptogrammene

  

Tre aviser mottok brev fra seriemorderen den 1. august 1969. Brevene var nesten helt like, og morderen innrømte skyld for et av drapene. 
Noe av mysteriet rundt denne saken, er de kryptogrammene som fulgte brevene. De besto av masse tegn, og morderen mente at den som klarte å løse kryptogrammet også ville finne ut hvem The Zodiac Killer var. I tillegg til gåter og innrømmelser, krevde også Zodiac at brevene skulle bli publisert på forsiden av alle avisene han sendte dem til, hvis ikke ville han drepe flere personer de følgende dagene.

Et av kryptogrammene ble løst, jeg har oversatt det så godt jeg klarer (jeg har selv tilføyd komma og punktum så det skal bli enklere å lese);

 


«Jeg liker å drepe folk fordi det er så gøy, det er mer gøy enn å drepe vilt i skogen, fordi mennesket er det farligste dyret av alle. Å drepe noe gir meg en spennende opplevelse, det er til og med bedre enn å få ligge med ei jente. Det beste med det er at når jeg dør, vil jeg bli født på ny i paradiset, og de jeg har drept vil bli mine slaver. Jeg kommer ikke til å gi dere navnet mitt, fordi dere da kommer til og prøve å stoppe min innsamling av slaver, eller ta fra meg slavene mine i paradiset».


 

I tillegg er det 18 tegn på slutten av dette kryptogrammet som ikke er blitt løst.

Den 7. august 1969 kom enda et brev. Det var da seriemorderen fant opp navnet sitt. Brevet startet med den berømte setningen; «Dear editor this is the Zodiac speaking». Dette brevet var et bevis på at det faktisk var seriemorderen som sendte brevene, i dette brevet ga han opplysninger om drapene som ikke var frigitt til offentligheten. 

I oktober 1970 fikk stakkars Paul Avery (journalist i avisen The Chronicle) et lite støkk. Han mottok en privat hilsen fra Zodiac. Det var et Halloween-postkort som sa følgende «Peek-a-boo, you are doomed», og kortet var signert med en «Z» og seriemorderens kjennemerke, nemlig rundingen med et kryss gjennom som du kan se bilde av helt øverst i innlegget.

Den siste kommunikasjonen fra The Zodiac var et brev som The Chronicle mottok den 29. januar 1974. 

Hvem kan The Zodiac Killer ha vært?

Det finnes utallige filmer, bøker og teorier på hvem seriemorderen kan ha vært. Og selv om jeg synes denne saken er aldri så interessant, så tar jeg ikke med alle teoriene. Men en av bøkene skiller seg ut.. forfatteren Robert Graysmith skrev en bok ved navn «Zodiac», og denne kommer med klare synspunkter og gode teorier som underbygger den mistenkte. Graysmith mente at Zodiac var forfatteren Arthur Leigh Allen. Arthur hadde vært i forhør med politiet helt i begynnelsen av etterforskningen, og flere etterforskere mente at Arthur var den skyldige. 

Da Arthur ble forhørt første gangen, påsto han at han hadde et alibi hvor han var ute å dykket den dagen drapene ble begått. Han kom igjen i politiet søkelys da en kamerat av han fortalte politiet at Arthur skal ha snakket om sitt ønske om å ta livet av folk og i tillegg ha nevnt navnet Zodiac. Denne samtalen fant visstnok sted før avisene mottok brevet hvor seriemorderen ga seg selv navnet The Zodiac.

Arthur hadde også blitt anklaget for seksuell omgang med studenter på en skole han jobbet på, han var visstnok også veldig interessert i unge barn og sint på kvinner. I 1974 ble han arrestert for å begå seksuelle tilnærmelser mot en gutt på 12 år, dette fikk han to år i fengsel for.

Boligen til Arthur ble gjennomsøkt av politiet flere ganger, også etter hans død. I gjennomsøkingen av huset fant politiet en skrivemaskin av samme type som et av brevene ble skrevet med, brevet var sendt fra The Zodiac Killer til politiet. I 2002 ble Arthur utelukket fra saken, da politiet sammenlignet hans DNA med spytt fra frimerkene fra brevene Zodiac hadde sendt til politiet. I tillegg ble håndskriften til Arthur sammenlignet med skriften i brevene, og det var heller ingen match på håndskriften. Til tross for dette er teorien om at Leigh Allen kan ha vært The Zodiac Killer, kanskje den mest populære teorien.

Andre mulige mistenkte

I 2017 ga Gary Stewart ut en bok ved navn «The most dangerous animal of all», hvor han mente at hans egen far (Earl Van Best) var The Zodiac Killer. Et av bevisene han la frem, var likhetene mellom faren hans og tegningen politiet gikk ut med.

I tillegg til den slående likheten som vi ser ovenfor, mente også sønnen at farens navn kom frem i kryptogrammene til Zodiac. Jeg har prøvd å finne ut hvor navnet hans visstnok kommer frem, men det har jeg ikke klart. Det var også et fingeravtrykk på et av åstedene som tilsynelatende hadde et arr i seg, og Earl hadde også et arr på samme finger. En mann ved navn Chris Harris mente at han hadde møtt Earl på en kafé i 1969 i nærheten av et av åstedene. Chris var på kafén fordi han lagde en dokumentar basert på Zodiac på den tiden. I følge Chris Harris snudde mannen seg han mente lignet på Earl, og sa til ham; «Du har ingen anelse om hvordan det er å måtte drepe noen». Mike Wakshull ga ut boken «The end of the Zodiac mystery» i 2014, da hadde han sammenlignet håndskriften til Earl og Zodiac, og de var i følge han, slående like.
Kan denne mannen ha vært The Zodiac Killer? Bevisene er mange.

En annen teori handler om at The Zodiac Killer muligens stjal et barns identitet, flyttet til en annen del av USA og startet med drapene igjen. 
Mannen har en viss likhet med politi tegningene, og han stjal identiteten til et barn ved navn Joseph Newton Chandler som døde i 1945. Denne mannen bodde i California da The Zodiac herjet byen, og han flyttet til Ohio i 1979. På den samme tiden startet en drapsraid i Ohio, hvor unge par ble drept – ikke veldig ulikt The Zodiac Killer. Mannen tok sitt eget liv i 2002.


Kan denne mannen ha vært The Zodiac Killer?

Alle teoriene er gode – noen med mer beviser enn andre. Muligens er ingen av dem seriemorderen, og det får vi heller kanskje aldri vite. Det er fascinerende hvordan uløste drapssaker får fantasien i gang hos oss mennesker. Det er få ting som engasjerer mer, og de mest «populære» uløste drapssakene har utallige bøker og filmer skrevet om seg. Det er de eldre uløste drapssakene som er mest populære, og det er kanskje ikke like lett å slippe unna med drap i dag, takket være den gode teknologien vi har.


Hvem tror du The Zodiac Killer var? Har du en annen god teori enn dem skrevet her?

#krim #kriminteressert #thezodiackiller #mysterie #drapssak

Kilder: zodiacsolved.com, ranker.com, wikipedia, moviepilot.com, biography.com, history.com og criminalminds.wikia.com. Bilder: thebrotalk.com, The Zodiac Revisited, Penn State, Wikisource og nymag.com.

Lesja-saken

Det var en kald februardag i 1987, nærmere bestemt den 10 februar. Ingrid Marie Skotte var på vei til sentrum i Lesja, for å møte kjæresten sin. Så langt kom hun aldri. Unge Ingrid Marie på bare 14 år fikk en grusom slutt på livet denne dagen. Hennes fremtid ble brått avsluttet på verst tenkelige måte, og igjen satt familie, venner og et bygdesamfunn i sjokk.

Saken får enorm oppmerksomhet i norske medier. Familien ber flere ganger om at dem som vet noe om Ingrid Marie må melde seg til politiet. 
Den 12 februar 1987 lyder VG’s forside slik; «Skulle noen holde min datter fanget, ber jeg: slipp henne fri!», den desperate uttalelsen kommer fra faren til Ingrid Marie. 

Ingrid Marie valgte å haike til Lesja sentrum denne dagen. Hun skulle møte kjæresten sin på en kafé kl 17.00, men hun møtte aldri opp. Politiet kontaktes senere den kvelden, og de forstår raskt at noe kriminelt må ha skjedd.

Mange observerer Ingrid Marie mens hun vandrer haikende langs veien til sentrum. Flere mener de har sett at en rød bil plukker henne opp. Store leitemannskaper blir satt i gang, og politiet kan etterforske rundt denne røde bilen som flere har nevnt. 

Mange dager går uten at Ingrid Marie blir funnet. Bygdesamfunnet blir mer og mer skremt, og familien sitter igjen uten svar. Ikke før 21 mars blir en kropp funnet langs Dyrkornstranda på Sunnmøre. Avstanden til Lesja fra Stordal og Dyrkornstranda er over hele to timer med bil. Allikevel viser det seg at personen som er funnet er Ingrid Marie. 

Obduksjonen viser at Ingrid Marie har blitt voldtatt og kvelt. 

  

Det har kommet inn tips til politiet om at en mann ved navn Per Otto Stenvåg kan stå bak drapet på den unge jenta. Politiet tar ham inn til avhør, og den 29 april tilstår han. Per Otto var en vanlig mann, og han hadde barn med sin kone som han på daværende tidspunkt hadde skilt seg fra.

I oktober 1987 ble Per Otto dømt til 21 år i fengsel, noe som er veldig mye sett i betrakning til andre som har blitt dømt for drap i Norge. Han sonet aldri hele straffen sin, han tok livet av seg et knapt år senere. Per Otto hang seg i fengselscellen. Om han hang seg fordi han ikke kunne leve med ugjerningen sin, eller av andre grunner, får vi aldri vite.

Kilder: dagbladet, VG, wikipedia og adressa.no. Bilder: kxweb.no og scanpix.no.

#kriminteressert #truecrime #krim #norge