La heksen brenne!

Hekseforfølgelsen verden over er noe som alltid har interessert meg. At uskyldige kvinner som drev med sykdomslære, urter og andre helsekost-produkter som vi ser på som normale i dag, ble drept for det, er helt utrolig!

I dag blir hekser sett på som underholdning. Mange kler seg ut som heks på Halloween, og vi ser flere tv-serier og filmer basert på «moderne hekser», det er til og med noen som mener at de faktisk er hekser den dag i dag. Men en beskyldning for og være heks kunne få alvorlige konsekvenser for noen hundre år siden.

Beskyldningene mot heksene var at de hadde begått trolldom, folk mente at heksene kastet sykdom og død rundt på mennesker og dyr. Den vanligste beskyldningen gikk ut på at heksene brukte svart magi som skapte dårlig vær, og dermed dårlige avlinger eller tap av sjøfolk på havet. Det ble også påstått i noen tilfeller at heksene hadde inngått pakt med djevelen, og dette førte til dødsstraff.

Det var mest vanlig å anklage folk for hekseri i perioden 1400-1700-tallet. Men kjernetiden for hekseforfølgelsen var i Europa fra 1570 til 1680. Omtrent så ble rundt 60.000 personer dømt til døden for hekseri, dette i Europa og Nord-Amerika. Den største andelen av disse var kvinner. I Norge var det Nord-Norge som var mest aktive i å dømme «hekser» til døden, de sto for omtrent 40% av alle de kjente dommene i Norge.

De vanligste måtene å ta liv av en heks på var ved å brenne heksen på et bål, eller ved den såkalte vannprøven. Ved vannprøven ble heksen bundet og kastet i vannet. Hvis heksen fløt, betydde det at hun eller han var skyldig, hvis heksen sank, betydde det at hun eller han var uskyldig. Man ble ofte dratt opp igjen av vannet, og hvis testen ikke var bestått, kunne man bli brent på bålet.

Grunnen til at forfølgelsen av hekser gikk mest utover kvinner var kanskje den vrangforestillingen om at kvinner lot seg enklere friste av djevelen. Hadde det ikke vært for den enorme gudfryktigheten og det at kristendommen sto sterkt i folk, er det ikke sikkert at hekseforfølgelsen hadde skjedd. Noen mente at single kvinner og enker hadde lettere for å søke tilfredstillelse hos demoner. Familien, ekteskapet og husholdet beskyttet dem ikke, og dermed kunne man lokkes av djevelens fristelser. Det hendte også at man mente at trolldommen gikk i arv. Barn som var dømt i heksesaker var ofte i familie med allerede dødsdømte hekser.

En av kvinnene som ble dømt for hekseri var Ragnhild Tregagås. Ragnhild ble dømt i år 1324 i Fusa, ved Bergen. Hun ble dømt for kjærlighetsmagi, og blodskam (eldre ord for incest). Ragnhild tilsto, men hun ble ærklært utilregnelig og hun slapp unna med en bot.

I Norge er det registrert 50 dødsdommer mot menn og litt over 250 mot kvinner. Det finnes dokumenter som viser at rundt 770 mennesker ble beskyldt for en type trolldom som ble tatt videre til retten. I forhold til resten av Europa og folketallene i Norge på den tiden, så hadde Norge en høy andel hekseri-anklagelser. Trolldomslovene ble ikke opphevet i Norge før i 1842, noe som er overraskende sent!

Man tror at den første heksebrenningen fant sted i Skiensområdet rundt år 1570. Den siste vi vet om som ble dødsdømt for hekseri var Johanne Nielsdatter, hun ble dømt i år 1695. Det er ikke mye informasjon som kommer frem om Johanne, men det er antatt at hun var en såkalt «værheks», som påvirket været. Hun skal ha tilstått og tatt livet av 4 mennesker. Hun skal visst nok også ha hatt sin egen personlige demon (som var svært vanlig på den tiden) med navnet Knut.

Andre personer som vi vet om, var blant annet Barbro Bjelland. Hun ble fengslet i år 1622. Beskyldingen var at hun hadde inngått en pakt med djevelen, og hun ble dømt til brenning på bålet. Barbro hadde innrømt at hun kunne påkalle både djevelen og smådjevler. Før stakkars Barbro ble brent, fikk noen i oppgave å torturere henne. Munnen hennes ble tvunget åpen av en fjør, og hun ble så plaget med glødende tenger. Dette ble gjort fordi Barbro skulle forstå hvordan helvete var.

Foruten den grusomme torturen som Barbro ble utsatt for, var det også vanlig i Norge før å bruke den såkalte «strekkbenken». I år 1608 var det kjent at en heks ble strekt på strekkbenken. 

Følg med i morgen og les om hekseforfølgelsene i blant annet Salem, et beryktet sted for hekseprosessene! 

Les en del av utdraget fra innlegget som blir publisert i morgen:

«Elizabeth gikk fort hjemover. Anne hadde anklaget henne for trolldom! Hun kunne ikke tro det, hva ville skje med henne nå? Ville resten av folket tro på Annes anklagelser? Ville hun, som så flere andre den siste tiden, bli brent på bålet? Elisabeth kunne ikke forestille seg en verre død. Grusomme, slikkende og glohete flammer som langsomt sluker hele kroppen i en pinefull død. Alle snakket om helvete og slikt, at bålbrenningen av disse stakkars kvinnene var en smakebit på det som ville komme etter døden. Elizabeth visste ikke helt om hun trodde på helvete, hvorfor skulle Gud, som skulle være barmhjertig, utsette uskyldige kvinner for slik ondskap? Elizabeth ristet av sinne, at Anne våget å anklage henne! Kun fordi hun hadde hjulpet kua på nabogården etter lang tid med sykdom. Visst hadde Elizabeth hjulpet kua, men det var med omsorg, urter og god næring, ikke trolldom! Hun var bekymret for det som ville komme.»

Kilder: snl.no, erlingjensen.net, forskning.no og uniforum.uio.no. Bilder: snl.no, travel-finnmark.no og historienet.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s