Thomas Quick, en seriemorder?

Sture Bergwall, kjent som Thomas Quick var en gang ansett til å være en av Nordens verste seriemordere. Han har innrømt 30 drap, men ble bare dømt for 8 av dem. Men er han skyldig?

Han ble født i Sverige i 1950 og vokste opp med 6 søsken. Hans kriminelle karriere begynte tidlig, og han ble dømt for bevæpnet ran i 1991. Etter ranet ble han satt på en psykiatrisk institusjon, under dette oppholdet innrømte han de 30 drapene. Han mente de var begått i hele Norden, mellom 1964 og 1993. 

Uten noen form beviser eller øyenvitner ble Quick dømt kun på hans egne innrømmelser. Det er antatt at han innrømte flere drap enn han sto for. Han kunne blant annet ikke fortelle politiet detaljer i sakene han mente han sto bak, eller detaljer på ofrene, som for eksempel fødselsmerker. Mange setter spørsmålstegn ved om han i det hele tatt har drept noen av dem han ble dømt for, eller om han bare er en psykisk syk person som ønsker oppmerksomheten rundt drapene. I 2008 sa nemlig Quick under et tv intervju at han ikke hadde noe med drapene å gjøre.

Quick byttet ut advokaten sin og tok opp sakene sine igjen i retten, etter tv programmet i 2008. Det ble flere rettssaker, den siste i 2013. Han ble da frikjent for alle drap, og ble en fri mann. Under avhørene av Quick, var han innlagt på psykiatrisk sykehus og tungt medisinert. Det ble også stilt ledende spørsmål under avhørene, noe som bare i seg selv legger mye tvil rundt innrømmelsene. 

De 8 drapene han ble frikjent for var drapene på: 

  • Johan Asplund, ingen beviser i saken og heller ingen lik.
  • Yenon Levi, en turist fra Israel. I denne saken var det heller ingen bevis, og Quick måtte gjette på drapsvåpenet 3 ganger før han gjettet riktig.
  • Therese Johannessen, her var det beviser som skulle være fragmenter fra Thereses ben, men som senere viste seg å være papp limt sammen.
  • Charles Zelmanovits, ingen beviser annet enn Quick sin innrømmelse av drapet.
  • Trine Jensen, heller ingen beviser.
  • Kjæresteparet Stegehuis, her var det heller ingen beviser, men Quick oppga opplysninger i saken som ikke var kjent for allmennheten. 
  • Gry Storvik, ingen beviser. Sæd som ble funnet på Gry ble senere vist og ikke være Quick sitt DNA. 

 


Advokaten Quick hadde da han ble dømt for drapene har blitt kritisert for at han ikke ivaretok en psykisk syk mann sine interesser under rettssaken. 

Man kan sette spørsmålstegn ved mye i Quick-saken. Etter og ha lest mye om Sture Bergwall, er jeg ganske overbevist om at han er uskyldig i alle drapene. Selv om han gjorde mye kriminelt, og også ble dømt for seksuelle overgrep mot 4 gutter i 1969, betyr det ikke at han er en drapsmann. I 2014 ble det oppnevnt både av den svenske og norske påtalemakten, en granskningskommisjon. Det ble konkludert med at den norske etterforskningen av de norske drapene var alt for mye påvirket av etterforskningen i Sverige, og derfor ble det heller ikke stilt noen kritiske spørsmål. 

I 2014 uttalte Sture Bergwall at den oppdiktede seriemorderen Thomas Quick var død og begravet. Han prøver i dag å leve et normalt liv.

#thomasquick #truecrime #krim #kriminteressert

Kilder: Aftenposten, VG, store norske leksikon, wikipedia. Bilde: dailymail.co.uk

The Texas chainsaw massacre


Dette innlegget inneholder bilder fra åstedet og flere ekle detaljer, ikke les dette innlegget om du blir lett berørt av krimsaker fra virkeligheten.

Du har kanskje sett filmen motorsagmassakren? Om familien som dreper en gjeng ungdommer, og bruker deres hud og andre kroppsdeler til å lage masker og andre fiffige ting. Denne filmen er faktisk delvis basert på en sann historie, nemlig om seriemorderen Ed Gein fra Amerika. 

Edward Theodore Gein ble født i Wisconsin i 1906. Han blir også kalt The Butcher of Plainfield. Ikke bare tok han liv av folk, men han stjal også lik fra graver. Han er kun dømt for to drap, på to kvinner. Han ble ikke dømt til fengsel, men til psykisk helsevern. Han døde på et mentalsykehus i USA i 1984. 

Ed var en stille gutt som for det meste holdt seg for seg selv da han var ung. Moren sørget for at han kun forlot gården han bodde på med familien da han skulle på skolen. Utenom skoletid ble han satt til oppgaver som måtte utføres på gården. Hvis han gjorde et forsøk på å skaffe seg venner, ble han straffet av sin mor. Moren til Ed var dypt religiøs, og hun brukte mye tid på å lese fra bibelen til sønnene sine. Hun leste ofte bibelvers som tok for seg drap og død. Hun overbeviste også sine barn om at kvinner for det meste var prostituerte og djevelens barn. Med andre ord så fikk ikke Ed den sunneste oppveksten et barn kunne fått. 


Bilde av gården Ed vokste opp på

I mai 1944 døde Ed sin bror. Brødrene holdte på med en bråtebrann på gården, denne kom ut av kontroll og brannvesenet ble tilkalt. Etter alt oppstyret hadde roet seg fant de ut at broren til Ed var borte. Han ble funnet død på gården og dødsårsak ble antatt å være en hjertefeil. I senere tid ble det trodd at Ed kanskje hadde tatt liv av sin bror. Etter denne dagen var det kun Ed og hans mor igjen. 

Moren til Ed fikk også flere slag etter hennes sønns død. Hennes dårlige helse resulterte i døden i 1945. Ed var da helt alene, han mistet sin mor som han var veldig glad i og sto svært nær. 

Ed forsatte å bo på gården, men hans store sorg over morens død gjorde at han ikke tok i bruk flere rom i huset som moren brukte å være i. Han bodde derfor i et lite rom ved kjøkkenet. Han livnærte seg av gårdsarbeid og strøjobber. Etter morens død begynte Ed å lese om kannibalisme og nazisme, kanskje ikke en god kombo for en person som allerede var psykisk ustabil og i sorg. 

I november 1957 forsvant eieren av en jernvarehandel, Bernice Worden. Hennes sønn fortalte politiet at Ed hadde vært innom jernvarehandelen dagen før moren hans forsvant. Den samme dagen ble Ed arrestert for å være innblandet i forsvinningen til Bernice. Liket hennes ble funnet i et skur på Ed sin eiendom og hodet hennes var kuttet av kroppen. Det viste seg at Ed hadde drept henne med et skudd, og mishandlet kroppen hennes etter døden. 

Det ble foretatt en ransakelse av eiendommen til Ed, og der ble det funnet blant annet: menneskeben og hud, hodeskaller fra mennesker på sengestolpen, en søppelkasse laget av menneskehud, boller laget av hodeskaller, flere stoler dekket med menneskehud, et korsett av menneskehud, strømper av menneskehud, en maske laget av menneskehud, ni underliv fra kvinner, et belte laget av brystvorter fra kvinner, flere neser, en lampeskjerm av menneskehud og flere kroppsdeler fra de to kvinnene Ed hadde drept, lå rundt omkring. 


Masken av menneskehud, åstedsbilde

Da Ed ble avhørt, fortalte han at flere av kroppsdelene kom fra kirkegården, der han hadde gravd opp og stjålet lik. Likene han stjal var kvinner, og han tok kvinner som lignet mest på sin egen mor. Han fortalte også at målet hans var å lage en drakt av hud, slik at han kunne bli sin egen mor og «krype inn i skinnet hennes». Kanskje det ekleste som noensinne har blitt uttalt fra en seriemorder?

Da rettssaken pågikk mente Eds advokat at han var uskyldig på grunn av sinnslidelser. Han fikk diagnosen schizofreni og ble, som nevnt over, dømt til psykisk helsevern, og han tilbrakte resten av sitt liv på mentalsykehus. 

Hva tror du får mennesker til å begå slike grusomme handlinger? Jeg tror oppveksten har mye å si. Kanskje vet vi heller ikke alt om hvordan moren til Ed behandlet han og broren, men jeg tror ikke det var en lykkelig oppvekst. I tillegg var Ed sykelig opptatt av sin mor, og mye av psyken hans ble nok trigget når moren døde. Jeg tror ingen blir født onde, så når det kommer til Ed tror jeg man kan skylde det meste på oppveksten. Trist er det uansett, for ofre og etterlatte.

#edgein #truecrime #krim #kriminteressert

Kilder: wikipedia, biography.com, historienet.no. Bilder: wikimedia commons, viralnova, criminal minds wiki, cultofweird.com, murderpedia.

Ble drept på grunn av falske rykter

Året er 2001, stedet er Kopervik. En 42 år gammel kvinne blir drept på grunn av et falskt rykte. Navnet hennes er June Lise Eilertsen. 

Hun blir funnet drept i oppgangen i boligblokken der hun bodde. Den da 26 år gamle Karmøy-mannen som drepte henne, var overbevist om at June Lise hadde smittet han med Hiv etter at de to hadde hatt samleie under en bytur noen uker i forveien. Et rykte gikk om at kvinnen hadde den fryktede sykdommen. Hun prøvde gjentatte ganger å overbevise den 26 år gamle mannen om at ryktene var usanne, men til ingen nytte. Hvem skulle tro at et rykte kunne gå så langt? Og ødelegge så mange liv?

Noen dager etter mannen fikk høre om ryktet tok han med seg en annen person til June Lise sin leilighet for å tvinge henne til å avlegge en Hiv prøve hos legen, han truet henne med kniv og hun fikk en ukes frist til å teste seg. 

En uke senere møtte mannen i stedet opp på sitt eget legekontor for å teste seg. Han fikk beskjed om at dette ikke var nødvendig, at han heller kunne kontakte politiet for og få dem til å tvinge June Lise til å ta testen. Men politiet var stengt for dagen. Mannen drukner sin redsel med piller og alkohol denne kvelden, og tar turen til Eilertsen for å høre om hun har testet seg. Han tar igjen med seg en kniv. 

De to begynner å krangle. Krangelen ender ikke før June Lise ligger død i sitt eget hjem. Knivstukket 13 ganger. 

Hva er det som får mennesker til å drepe andre på grunn av et rykte? Mannen fikk 16 år i fengsel. Datteren til June Lise sitter nok igjen med følelsen av meningsløshet. Drept på grunn av et rykte, finnes det en mer meningsløs måte å dø på? 

#rykter #truecrime #krim #kriminteressert #krimblogg

Kilder: nrk, vg. Bilde: Pixabay

I en mørk mørk skog

Bokanmeldelse av boken «I en mørk mørk skog»

Boken får 6 av 6 dolker, en mer spennende pageturner skal man lete lenge etter!

Utgivelsesår: 2015

Type: krim/thriller

Forfatter: Ruth Ware

Sider: 335

Forlag: Gyldendal

Boken handler om Nora som er i tjueårene, hun er forfatter og lever et stille og rolig liv. En dag får hun plutselig en email hvor hun blir bedt i utdrikningslaget til en gammel venninne hun ikke har sett på 10 år. Ikke siden hun brøt med sitt gamle liv i hjembyen. Hvorfor er akkurat hun bedt i utdrikningslaget?

Hun velger likevel å dra. Utdrikningslaget foregår i et hus, en hel helg, langt langt unna Noras hjem og annen sivilisasjon. Det er heller ingen mobildekning i huset. Det oppstår raskt dårlig stemning mellom personene som er med på laget. Nora vet ikke en gang hvem venninnen skal gifte seg med, og hvorfor er hun bedt i utdrikningslaget og ikke i bryllupet? 

Hemmeligheter kommer raskt frem i lyset, og Nora ønsker seg langt vekk. Men hun kommer seg ingen steder, hun er fanget i den mørke mørke skogen.


Boken fenger meg fra første til siste side, man får en unik klaustrofobisk følelse når man leser den. Denne boken fikk meg til å skru av tv´en og bare lese, så og si hele dagen, i to dager. 

Dette blir absolutt ikke den siste boka jeg leser fra Ruth Ware, kjøp den (eller lån den om du vil) og les den!

Utdrag fra boka:

«Kom inn på stuen!» ropte Flo fra kjøkkenet. «Jeg setter på litt te». Lydig gjorde vi som hun sa, og jeg fulgte med på Tom og Melanie mens de så seg om i det svære rommet med den lange glassveggen. «Den utsikten til skogen er noe for seg selv, hva?» sa Tom til slutt. «Ja». Jeg så ut mot skogen. Det begynte å bli mørkere, og med mørket føltes det ut som alle trærne hadde tatt et kollektivt skritt nærmere huset og bøyde seg for å lukke himmelen ute. «Man føler seg litt blottlagt på en måte, ikke sant? Jeg tror det er fordi det ikke er noen gardiner. «Litt som å ha skjørtet oppi trusa bak!» sa Melanie uventet, og så lo hun. 

«Jeg liker det» sa Tom. «Det er som en scene». «Og vi er publikum?» sa Melanie spørrende. «Denne oppsetningen virker litt kjedelig. Skuespillerne virker litt stive!» Hun pekte mot trærne, i tilfelle vi ikke skjønte vitsen. «Tok dere den? Trærne, stive..» 

«Vi tok den» sa Nina grettent. «Men jeg tror ikke det var det Tim mente, var det vel?». «Tom» sa Tom. Det var noe anstrengt i stemmen hans. «Men nei, jeg tenkte omvendt. Vi er skuespillerne». Han snudde seg mot glassveggen. «Publikum.. publikum er der ute.»

Av en eller annen grunn fikk jeg frysninger oppetter ryggraden. Kanskje det var trestammene, som sto som tause voktere i det tiltagende mørket. Eller kanskje var det den kjølige luften som Tom og Melanie tok med seg utenfra da de kom. Uansett hva det var, hadde det føltes som høst da vi forlot London; plutselig, så my lenger nord, føltes det som om vinteren hadde kommet over natten. Det var ikke bare furuene som sto så tett og stengte lyset ute med de lange nålene sine, eller den skarpe, kjølige luften med sitt løfte om kommende frost. Natten nærmet seg, og huset føltes mer og mer som et glassbur, der det blindt kastet sitt lys ut i skumringen, som en lykt i mørket. Jeg så for meg tusen møll som skjelvende sirklet rundt, trukket mot lyset, for så å bli tilintetgjort mot den kjølige, ugjestmilde glassveggen. 

#anbefaling #krim #bok #kriminteressert #krimblogg

Hvem er Kambomannen?

På denne togskinnen den 22 september 1987 i Kambo ble det funnet en mann, og siden den gangen har saken vært et mysterium for politiet. 

Saken ligner veldig på saken om Isdalskvinnen, en person blir funnet uten noen form for identitetspapirer, alle merkelapper er fjernet fra klærne. Hvem er dette mennesket som noen så inderlig prøver å skjule hvem er?

Stedet mannen blir funnet på er merkelig. På en togskinne, langt vekk fra nærmeste hus. Det eneste i nærheten er skogen, togskinnene og sjøen. Hva gjorde han nede på skinnene? 

Dette er jakken mannen hadde på seg, og i lommene ble det funnet en lommekniv og en nesten tom pakke med sigaretter. Alle merker på klærne var som skrevet ovenfor, tatt vekk. 

Man antok i begynnelsen av etterforskningen at mannen hadde tatt selvmord, det var unormalt mange selvmord på 1980-tallet. Men det merkelige er stedet det eventuelle selvmordet ble utført på, de fleste tok selvmord på en togperrong, ikke langs togskinnen. Mannens dødsårsak er påkjørsel av tog, han hadde ingen rusmidler i kroppen og ble ansett som frisk. Obduksjonen viser at mannen trolig er mellom 55 og 65 år.

Ingen savnet eller kjente mannen da politiet gikk ut til media. 

Sporene viser etter hvert at mannen antagelig ikke er fra Norge. Sigarettene han hadde i jakken blir antatt at er fra Øst-Europa. Saken går gjennom Interpol, og det norske politiet får flere svar, men ingen vet hvem mannen er eller hvor han kommer fra. 

  

Mannen ble funnet under den kalde krigen. Kan det stemme at han var en spion på oppdrag i Norge? Fjernet han selv alle spor som kunne identifisere ham for og så ta sitt eget liv? Eller var det noen andre som fjernet alle spor og dyttet ham foran toget? 

Det er mange spørsmål man kan stille seg i denne saken. Og det triste med alt er at ingen tilsynelatende savner ham. Kan et menneske gå gjennom store deler av livet uten å knytte noen vennskapelige forhold? Dette er spørsmål man også kan stille seg i saken om Isdalskvinnen. Begge sakene er like mystiske. Var de begge spioner uten familie og venner som savnet dem? 

Hva tror du skjedde med Kambomannen?

#kambomannen #truecrime #krim #kriminteressert #krimblogg

Kilder: Tv2, Bilder: tatt av meg, av tv´en under programmet Åsted Norge.

Drapet på Ronald Ramm

I 1995 ble Ronald Ramm drept i Larvik. Jeg er født og oppvokst i Larvik, men var ikke stort mer enn 6 år da han ble drept, så saken husker jeg lite av. Saken er fortsatt uoppklart. Den ble nylig tatt opp igjen i Åsted Norge, som fikk inn flere tips etter programmet.

 

Ronald Ramm (venstre), tidligere etterforsker og forfatter Jørn Lier Horst (høyre).

Ramm ble drept mellom 30 november og 8 desember, han ble funnet mishandlet i gangen i hjemmet sitt. Ramm blir funnet blodig, hendene hans er bundet og under dem ligger det en blodig hagesaks. Han har hodeskader, og dødsårsaken er mest sannsynlig blodtap. Katten hans blir også funnet slaktet i kjeller trappen. Han hadde store pengesummer i huset, som ikke var stjålet, til tross for at hjemmet hans ga preg av å være gjennomsøkt. I tillegg var Ramm utsatt for seksuelle overgrep. Det ble funnet sæd fra en annen mann på kroppen hans, og det ble funnet DNA under neglene hans.

Det var ikke tegn til innbrudd i huset, så politiet antar at Ramm kjente sin drapsmann, eller i alle fall slapp drapsmannen inn frivillig. 

Jeg husker at det gikk rykter om at drapet på Ramm kunne vært et hevndrap, og at det er derfor han også ble seksuelt misbrukt. Flere år tilbake før han ble funnet drept, i 1960 ble Ramm dømt for seksuelt misbruk av ei ung jente. I tillegg var visstnok Ramm veldig sexfiksert (kilde: tv2). Dette kan så klart være et motiv for drap. I tiden før drapet fortalte Ramm til flere at han følte seg truet.

Politiet i Larvik jobber nå for fullt med saken igjen. Og DNA´et som ble funnet under neglene hans skal nå testes opp i mot flere interessante personer. Etter Åsted Norge fikk de også inn 10-12 konkrete tips angående saken, som skal følges opp. 

Tilsto til Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst sin debutroman «Nøkkelvitnet» baserer seg på drapet på Ramm, kanskje det er derfor en person ringte nettopp Horst og tilsto drapet i 2010. Bare en uke etter drapet ble foreldet, ringte telefonen hans. Personen som ringte å tilsto er en del av det kriminelle miljøet i Larvik, og var også en person som ble undersøkt i saken på 90-tallet da Ramm ble drept. 

Etter at personen tilsto og politiet ville at denne skulle komme inn på kammeret og avgi en skriftlig forklaring, trakk personen tilbake tilståelsen. Personen kunne heller ikke svare tilfredsstillende på kontrollspørsmål fra politiet, og tilståelsen ble derfor ansett som falsk.

Har du tips i saken? Kontakt politiet på 02800

#truecrime #larvik #krim #krimblogg #kriminteressert

Kilder: Tv2, Østlandsposten, VG, wikipedia. Bilde: Østlandsposten