Ordet justismord er når en person blir dømt for en forbrytelse den personen ikke har begått. Ordet justismord ble først brukt på «kriminelle» som ble feilaktig dømt til dødsstraff, derav justismord. Men ettersom dødsstraff ikke lenger finnes i Norge og har blitt avviklet flere steder i verden, brukes nå ordet på alle betegnelser av personer som blir feilaktig dømt i en kriminalsak.
Mange har nok blitt utsatt for justismord opp gjennom tidene, spesielt på den tiden vi ikke hadde DNA og andre etterforskningsmetoder som kan fakke en kriminell. Saken mot Alfred Dreyfus i 1894 er en av de mest kjente justismordsakene. Franskmannen Dreyfus ble dømt for spionasje og landsforræderi mot sitt eget land til fordel for Tysland, men ble til slutt frikjent.

Dessverre er det sjeldent det får alvorlige konsekvenser for personer som bevisst har påvirket en kriminalsak slik at en person blir feilaktig dømt, for eksempel hvis politiet planter bevis. Denne typen kriminell handling har også liten strafferamme i Norge. For å bli straffet for justismord kreves det bevis, og det er ofte vanskelig å bevise at noen har gjort noe slikt bevisst. Derimot har flere blitt utsatt for justismord i Norge..
Fritz Moen ble i 1978 dømt for drapet på Torunn Finstad og i 1981 dømt for drapet på Sigrid Heggheim. Moen hadde ikke begått noen av disse drapene som han satt 18 år i fengsel for. Fritz Moen var blant annet døvstum og han var funksjonshemmet, og det er kanskje derfor det var enkelt å legge skylden over på han..? Under rettssaken reiste Moen sin advokat (Olav Hestenes) seg opp og uttalte «for første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord».
Etter at privatetterforsker og journalist Tore Sandberg engasjerte seg enormt i saken på 1990 tallet, ble Moen først frikjent for det ene drapet i 2004 og for det andre drapet i 2006, da en mann innrømte på sitt dødsleie at det var han som hadde begått begge drapene. I 2006 var Fritz Moen allerede død, så han ble i live aldri frikjent for det siste drapet.
Etter sin død ble det utbetalt 20 millioner i erstatning til Fritz Moen, disse pengene gikk til Conrad Svendsen senter, som Moen hadde et nært forhold til. I 2008 uttalte daværende justisminister Knut Storberget:
«Jeg vil framføre en uforbeholden unnskyldning og beklagelse overfor Fritz Moen og dem som kjente ham og sto ham nær, for den urett han ble utsatt for. Så mye lidelse og urett som Fritz Moen ble utsatt for, finnes det ingen tilgivelse for. Dette må unngås for framtida».

Advokat Elden og Tore Sandberg ved graven til Fritz Moen
Liland ble dømt for drapet på to personer. I 1969 ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen drept (mest sannsynlig med øks) i Fredrikstad. De var alle en del av et tungt rusmiljø. Tre personer ble pågrepet av politiet, to ble sluppet fri, mens Liland måtte sone straffen. Etter å ha sonet dommen ble han frifunnet i 1994, og det var tydelig at et justismord var begått, saken er i dag fortsatt ikke oppklart. Mye ble gjort feil i Liland-saken, blant annet var de to drepte observert i live 22 desember, det var også registrert aktivitet i leiligheten de ble drept i den 22 desember. Allikevel ble det hevdet at drapene kunne ha blitt begått den 22 desember, og det var kun denne datoen man kunne knytte Liland til drapene. I begynnelsen av etterforskningen ble det antatt at drapene ble begått mellom 23-24/12.
Liland fikk over 13 millioner i erstatning. Han fikk ikke stor nytte av pengene, da han døde i 1996, kort tid etter erstatningen ble utbetalt.
Dette var også en sak som Tore Sandberg engasjerte seg veldig i, og mange mener at hans arbeid er grunnen til at Liland ble frikjent.
I 1958 ble Torgersen dømt til livsvarig fengsel for drapet på Rigmor Johnsen. Han satt i fengsel i 16 år og ble løslatt i 1974. Torgersen begjærte saken sin gjenopptatt hele 6 ganger, men alle gangene ble det avvist. Senest i 2015 ble saken avvist av gjenopptakelseskommisjonen, og Torgersen døde derfor som en skyldig mann 18 juni 2015.
Både Torgersen selv og flere andre mener at han ble uskyldig dømt. Han hadde en del på rullebladet sitt og kom fra fattige kår. Blant annet hadde han tidligere begått vold mot politiet, tyveri, vold mot en eldre mann, innbrudd og voldtektsforsøk. Ikke akkurat Guds beste barn, men det betyr likevel ikke at han har drept noen.
Saken ble omstridt da selveste Jens Bjørneboe tok Torgersen i forsvar på 1970 tallet. Hans engasjement ble fulgt opp med en aksjon som samlet inn 5000 underskrifter som ønsket at saken hans skulle bli gjenopptatt. En journalist i VG utga på 70-tallet en bok om saken til Torgersen, og boken konkluderte med at han var skyldig. På 90-tallet begynte studenten Camille Eide også å engasjere seg, sammen med advokat Erling Moss skrev hun en bok der de mente at Torgersen var utsatt for justismord.
På Rigmor Johnsen sitt bryst ble det funnet et bittmerke, det var et av bevisene som skulle felle Torgersen. Fem rettsoppnevnte sakkyndige har konkludert med at det etter stor sannsynlighet er Torgersen som har gitt Rigmor dette bittmerket. Derimot er det flere privat engasjerte sakkyndige som konkluderer med at det ikke er Torgersen sine tenner som kan ha avgitt bittmerket.
Det er ikke godt å si om Torgersen er uskyldig dømt eller ikke, og kanskje får vi heller aldri vite det..

Torgersen som nr. 3 i midten av bildet
Når det kommer til Viggo Kristiansen skal jeg trå svært varsomt. Han ble i 2002 dømt for voldtekt og drap på to små jenter i den kjente «Baneheia-saken» i Kristiansand. Handligene ble utført med Kristiansen sin kamerat, Jan Helge Andersen, og det var Andersen sitt vitnemål og innrømmelse som gjorde at Kristiansen ble dømt i saken. Kristiansen har alltid ment at han er uskyldig dømt og det er aldri blitt funnet tekniske bevis som knytter ham til saken.
Allikevel vil jeg påpeke at dette ikke betyr at Kristiansen er utsatt for justismord, men en kilde jeg leser sier at han ikke hadde alibi på tidspunktet, andre kilder sier at han hadde alibi, blant annet brukte Kristiansen telefonen sin på drapstidspunktet, og en ansatt i Telenor vitnet om at telefonen ikke kan ha vært i nærheten av åstedet når handlingene ble utført. Baneheia saken er en grusom forbrytelse og selv ønsker jeg ikke uttale meg om skyld/uskyld i denne saken.
Hvordan kan justismord skje?
Selv synes jeg at saken mot Liland og Moen er utrolig trist. Det er hjerteskjærende å lese om hvordan de har tilbrakt store deler av livet for forbrytelser de ikke har begått. Det er flere spørsmål man kan stille seg selv; ble Moen og Liland utsatt for justismord fordi de er «de svake» i samfunnet? Ville Moen blitt dømt om han ikke var døvstum og funksjonshemmet? Ville Liland blitt dømt om han ikke var rusmisbruker? Ville de blitt frikjent om det ikke hadde vært for engasjementet til Tore Sandberg?
Det er skremmende og se hvordan «hvem som helst» kan bli utsatt for justismord. Heldigvis har vi kommet lenger med både DNA beviser og andre teknikker for å kunne fakke en drapsmann i 2017, og hadde sakene til Moen og Liland blitt begått i dag, hadde de kanskje aldri blitt dømt. Vi får håpe det ikke blir begått flere justismord i Norge, men for alt vi vet kan det sitte flere uskyldige dømte i fengsel i dette landet..
Hva tenker du om disse sakene?
#justismord #norge #truecrime #kriminteressert #krimblogg
Kilder: Aftenposten, Wikipedia, bilder: Pixabay, wikipedia