Split

Filmanmeldelse av filmen Split

Filmen får 5 av 6 dolker, en god film som er verdt å se!

  • ​​Produksjonsår: 2016
  • Type: Thriller/skrekk
  • Regi: M. Night Shyamalan
  • Varighet: 117 minutter
  • Skuespillere: James McAvoy, Anya Taylor-Joy, Haley Lu Richardson, Betty Buckley, Bruce Willis har også en liten rolle i filmen

Filmen handler om en mann ved navn Kevin (James McAvoy) som har hele 23 personligheter. Han kidnapper 3 jenter som han låser inne i kjelleren på stedet der han jobber. Jentene forstår ikke helt hva som skjer i begynnelsen, men ettersom de får se de ulike personlighetene til Kevin forstår de straks at de er i stor fare og at de må komme seg vekk. De prøver å finne ut hvilken av personlighetene som kan hjelpe dem å rømme. 

Kevin sin terapeut forstår straks at noe er galt når de har timer sammen, og at noe stort er i ferd med å skje. Men forstår hun det tidsnok?

En av de tre jentene (Anya Taylor-Joy) i filmen ser man mer til enn de to andre, med god grunn, hun spiller også best av de tre. Hun spiller ei jente med psykiske problemer som forstår raskere hvordan hun skal manipulere Kevin for å slippe ut. En av Kevins personligheter er en ung gutt ved navn Hedwig, som jenta prøver gjennom store deler av filmen og bli venner med slik at han kan hjelpe henne ut.

Det er overnaturlige elementer i filmen som kommer ganske overraskende, jeg er usikker på om dette var en god overraskelse eller ikke. Filmen var utrolig spennende, men i begynnelsen litt treg. Den tar seg opp mot slutten da en jakt bygger seg opp med filmens hovedrolle Kevin og en av de kvinnelige skuespillerne. Da er det virkelig skummelt, og jeg bet negler det siste kvarteret!

James McAvoy sitt skuespill er fantastisk! Han spiller en psykisk syk person med stor overbevisning, all honnør til skuespilleren for rollen. Alle personlighetene vi får se i filmen er godt gjennomført, og filmen er til tider også morsom. Slutten vitner kanskje om en oppfølger av filmen..?

Trailer kan du se under

 

Har du sett filmen? Hva synes du om den?

#skrekkfilm #anbefaling #krim #kriminteressert #krimblogg

Kilder: fakta om filmen er fra imdb.com, trailer hentet fra youtube.com

Mine krimnoveller

Jeg vil publisere krim noveller jeg selv har skrevet på denne bloggen, foreløpig er det bare en som er publisert hittil. Forhåpentligvis kommer det flere, så lenge jeg har skrivelyst og tid! 

Noveller skrevet av meg:

Setter stor pris på feedback på novellene. God lesing!

PS! Minner om opphavsretten på novellen, før kopiering eller bruk av sitater, skal det spørres om tillatelse. Kontaktinformasjonen min kan du finne under «Om bloggen» øverst i menyen her.

Drapet på Trude Espås

Drapet på Trude Espås er en av Norges uløste drap. Hun var bare 20 år da hun ble drept 08 august 1996 i Geiranger. Saken fikk nytt liv da Politiet i 2016 bestemte seg for å gjenoppta den. Nye tips kom også inn etter saken var med på tv programmet Åsted Norge.

Geiranger er et populært turistmål, jeg var der selv i fjor, og stedet har omtrent 700.000 besøkende hvert år. Det er vanskelig å forestille seg at et så vakkert sted er åsted for en så grusom forbrytelse. En av teoriene er at Trude ble drept av en turist. 


Bilde fra Geiranger

Trude kom til Geiranger sommeren 1996 for å jobbe som stuepike på Union hotell.

Det tok 11 dager før hun ble funnet død, hun var dekt til og skjult med steiner, Trude hadde blitt voldtatt og kvelt. Det var mange mennesker i Geiranger da Trude ble drept, over 5000. Den største delen av disse var turister. Over 3000 mennesker har blitt avhørt av Politet, og det er kommet inn nesten 2000 tips i saken. Politet jobber ut i fra en teori om at gjerningsmannen er tysk. En tysk mann ble observert rundt området i tidspunktet Trude ble drept, han oppførte seg også merkelig mot en annen hotellansatt. Kvinnen hadde solt seg omlag 500 meter fra der Trude sist ble observert mens hun leste en bok, da hun lå der oppdaget hun en mann som observerte henne i nesten en halvtime før han spurte på tysk hvor mye klokken var. Denne mannen har ikke meldt seg for Politiet. Se fantomtegning av mannen på tv2.no her. 

Snodig dagboknotat

Dagboken til Trude ble gjennomgått av Politiet, den 02 august ble det skrevet noen ord i dagboken som skulle få Politiet til å stusse. Ordene var «Elin, butikk, tysker, krykker». Elin var ei kollega av Trude, og hun tror at notatene kan ha noe å gjøre med at hun var innom matbutikken etter jobb. De andre ordene er et mysterium. Kan det være at Trude har skrevet om tyskeren som muligens tok livet av henne i sin dagbok?

Mangler alibi

Det er tre menn som mangler alibi i saken om Trude. En av disse er en tysktalende mann som ligner veldig på fantomtegningen dere kan finne link til lenger opp i innlegget. Han var i Geiranger på en konferanse, og han dro fra stedet to dager etter drapet fant sted. En Kripos etterforsket avhørte mannen i 1997. Kripos etterforskeren har skrevet en egen bok om sin karriere i Politiet, i denne boka er det et utdrag fra avhøret han hadde med den tysktalende mannen; «Han ga ikke noe fordelaktig inntrykk. Jeg satt med en svært dårlig magefølelse under hele avhøret. Men hvem vet? Kanskje han bare var nervøs over å være mistenkt i en drapssak». Hvorfor ble ikke denne mannen kikket nærmere på?

Var muligens vitne til drapet på Trude

I episoden fra Åsted Norge der de tar for seg drapet på Trude, ser vi et svensk ektepar som er ansett som vitner i saken. En ettermiddag for snart 21 år siden, så ekteparet noe som har plaget dem siden. De var også turister i Geiranger i 8 august 1996, og de var ute å gikk på tur ettermiddagen Trude ble drept. I løpet av turen sin må mannen på do, derfor bestemmer de seg for å gå opp en sti, halvveis oppover hører paret lyder. Konen følger etter og lurer på om mannen faktisk skal tisse der det befinner seg folk. De hører et skrik som de beskriver som skjærende, kanskje et panikkskrik og muligens et skrik som fra et barn. Mannen er nysgjerrig på hva som foregår, så han fortsetter oppover stien. 

Mannen kikker mot høyre og han ser et menneske han selv oppfatter som et barn, som ligger mot en skrent. Det kunne ha vært ca 30-40 meter mellom mannen og det som muligens var Trude og hennes drapsmann. Over personen mannen tror er et barn, står det en mann. Da mannen fikk se vitnet, reiser han seg opp og stirrer på vitnet med det han beskriver som et rart blikk. Vitnet tror da at han kun har sett en far som leker med sønnen eller datteren sin. Mannen virker overrasket over å se vitnet der ute på stien.

Vitnet føler at han forstyrrer og går motsatt vei for å tisse. Etter kort tid snur han seg igjen, da er personen han akkurat har sett, borte. Mannen blir overrasket over at de kan ha blitt borte så fort, og spør sin kone om hun så hvor dem ble av. Konen har ikke sett dem. 

Ettersom det er flere meter mellom der vitnet sto og de andre personene var, er det godt mulig han har sett Trude rett før hun ble drept. Det er forståelig at dette har plaget mannen i så mange år, men man mistenker jo ikke at det foregår et drap bare fordi man observerer noen andre mennesker på tur.

Trude ble funnet drept ca 20 meter fra der mannen muligens så Trude og hennes drapsmann den ettermiddagen i 1996.


Bilde fra Geiranger

Norsk og tysk politi samarbeider i dag om saken. Fantomtegningen av mannen har også blitt publisert i tyske aviser. Etterforskerne har enda ikke gitt opp håpet om at de en dag finner Trudes drapsmann. La oss håpe at de gjør det, slik at Trudes familie endelig kan få fred.

#norge #krim #truecrime #krimblogg #kriminteressert

Kilder: vg.no, classicnorway.com, tv2.no. Bildene er bloggerens egne fra Geiranger.

Stein dau

Jeg har bestemt meg for å publisere en av novellene jeg selv har skrevet, det satt litt langt inne, og jeg må si at det litt småskummelt at alle nå kan lese noe jeg har skrevet. Men, here it goes. Håper dere liker den, god lesning!

Det går kaldt nedover ryggen min hver gang jeg ser ham.  

Hver gang jeg ser ham kommer denne lammende frykten. Frykten for å dø. Vil han avslutte det denne gangen?  

Han står der i dag også. Utenfor kjøkkenvinduet mitt. På den andre siden av gaten. Hver kveld klokken 22.00, like clockwork. Gatelykten lyser bare opp den magre skikkelsen, jeg får aldri se ansiktet hans. Men jeg vet hvem han er. Jeg vet altfor godt hvem han er. 

I dag brøt han mønsteret sitt. Han kommer alltid til meg på kvelden, men i dag møtte jeg han også på min faste morgentur med Kaisa. Han sto oppe i skogholtet og kikket på oss når vi gikk forbi. Taus som vanlig, aldri et ord. Denne gangen stirret jeg tilbake. 

Når han brøt rutinen sin i dag, da skjønte jeg at noe ville skje snart. Han kommer til å avslutte det nå. Kanskje det er like greit.  

Jeg går inn på badet og setter på kranen til badekaret. Speilet forteller meg at jeg ser helt jævlig ut. Hvert fall ti år eldre enn mine trettifire. Det lange håret mitt trenger å klippes. Sminke har jeg sluttet med for lenge siden. Det var en periode da jeg tenkte at jeg ville se presentabel ut da de fant meg. Pene klær, litt sminke, ny stelt hår. Jeg har tenkt tanken om at jeg ville ligge i flere dager uten at noen fant meg. Kanskje Kaisa begynner å tygge på meg. Jeg har hørt om slikt, døde mennesker som ligger så lenge at husdyrene begynner å spise dem. Om det skjer med meg så er det jo det samme med hvordan jeg ser ut.  

Hadde hun bare gjort som jeg sa, så ville det aldri blitt slik som dette.  

Planen var enkel, jeg tar liv av gamlingen og jeg og Julianne deler arven mellom oss. Hun hadde blitt rik uten og måtte vente på at hennes kjære far skulle krepere på en naturlig måte, og jeg, jeg hadde fått pengene jeg rettmessig hadde krav på etter åtte års ekteskap med drittsekken 

Når jeg tenker tilbake på ekteskapet var det ikke alltid like ille. Jeg kan til og med strekke meg så langt at jeg vil kalle de første årene for fine. Det var i alle fall fint så lenge jeg slapp og ha sex med han. Marerittet startet når han tok meg på fersken i utroskap.  

Det hele var en kvalmende kjisjé, den rike fruen var utro med hjelpen i huset. Men jeg klarte ikke å la være, det hadde ingen unge jenter klart når de står mellom valget å ha sex med en middelaldrende mann med hengerumpe eller en gartner på tjuefire år.  

Selvfølgelig fikk gamlingen aldri vite i løpet av ekteskapet vårt at jeg ikke er så dum som jeg ser ut som. Jeg liker det slik, lepper og pupper fulle av silikon, blondt langt hår og en slank kropp, med et slikt utseende kommer man unna med det meste.  

Derfor var det ingen sak å planlegge hvordan jeg skulle koble ut bremsene på den dyre moderne bilen hans. Alt jeg trengte var en PC og mine gode programmeringskunnskaper, jeg brukte ikke lang tid å koble meg på bilens diagnosesystem.  

Vi satt i den latterlige store stuen i gamlingens villa og drakk vin når hun fortalte meg at jeg bare kunne glemme alt sammen. Glemme 24 millioner? Jeg skrek til henne, ga henne til og med en ørefik, men hun var helt på tuppa. Hun løp rundt og truet med å ringe politiet. Ikke pokker om jeg skulle la et hysterisk kvinnfolk ødelegge det jeg hadde jobbet så hardt for. Hun var den eneste muligheten jeg hadde for å få det som jeg ville, hans lille, prektige pike skulle være i nød slik at gamlingen måtte komme til unnsetning, meg ville han aldri hjulpet med noe som helst. 

Det var da jeg så ham. Han sto i døråpningen og stirret på oss med vidåpne øyne. Det hele ble nesten komisk. Han stammet frem noe sånt som; har dere planlagt og drepe meg? Hele situasjonen var som tatt ut av en Agatha Christie roman; regnet pisket på ruten og Kaare sto i den gamle silkemorgenkåpen sin og så ut som om han skulle få hjerteinfarkt hvert øyeblikk. Det ble så stille i stuen at man kunne høre de få fjonene danse på toppet av hodet til gubben. 

Lite visste Julianne om at bremsene allerede var koblet ut, min plan var nemlig at han skulle dø allerede dagen etterpå, ikke til helgen slik som hun trodde.  

Når Kaare hev oss ut fra villaen sin satt kvinnfolket seg i bilen hans og kjørte av gårde, vel, hun kom seg ikke veldig langt. Bilen kjørte rett i fjellveggen hundre meter bortenfor. 

Da løp jeg. Jeg har aldri løpt så fort i hele mitt liv. Kaare fulgte ikke etter, han sto bare å stirret på meg. 

Avisene skrev om den tragiske ulykken til skipsrederens datter. Alkohol i blodet. Uforklarlig at bremsene på den nye bilen ikke fungerte. Ingen satte flere spørsmålstegn ved hendelsen, det var viden kjent at Julianne hadde et alkoholproblem. 

Jeg derimot var blitt et nervevrak etter dette. Hvorfor fortalte ikke Kaare sannheten til politiet? I to år gikk jeg med denne tanken, helt til jeg begynte å se ham utenfor. Han ønsket ikke at jeg skulle få noen år i fengsel, han ville ta seg av det selv. Han var trossalt syttiåtte år og han hadde ingenting å tape. 

Når jeg drar meg selv opp av badekaret ringer det på døren. Jeg vurderer et øyeblikk om jeg skal åpne døren naken, men jeg slår tanken fra meg når jeg innser at kvinnelist ikke vil fungere når man har drept noens datter.  

Nå er det jeg som står i morgenkåpen med vidåpne øyne i døråpningen når han marsjerer forbi meg i gangen. Det er tydeligvis ikke nødvendig med høflighetsfraser.  

– Du ser jævlig ut, sier han til meg. Jeg velger og ikke svare. 

– Da var det oss to da Agnes, sier han og setter seg i sofaen min. 

– Vil du ha et glass whisky?  

Han ler en hes, ekkel latter.  Ja, du husker at jeg er svak for whisky. Hvorfor ikke, skjenk gjerne et glass til meg.  

Jeg går til kjøkkenet og står med ryggen til han når jeg gjør drinken klar. Jeg kjenner blikket hans over hele meg. De blå pillene knuste jeg tidligere i morges, jeg rører dem godt ut i væsken. 

Jeg setter meg i stolen ovenfor ham og tar en slurk av mitt eget glass. Han tar hele whiskyen og hiver den ned i halsen og spør meg samtidig hvordan jeg ønsker å dø. 

– Gjør det du vil med meg, jeg har ventet på dette lenge nå. 

– Men kjære Agnes, jeg er da ikke helt uten empati, jeg vil at dette skal gå smertefritt for deg. Sånn noenlunde hvert fall. Derfor har jeg tatt med disse.  

Han tok et lite plastglass ut fra innerlommen på blazeren sin. Sovepiller antok jeg. 

Jeg vil at du legger deg i sengen og svelger disse, jeg tar med meg flasken, det vil få overdosen til å se mer troverdig ut. 

Jeg reiser meg og går mot soverommet. Kaare går rett bak meg. I det jeg er i ferd meg å legge meg nedpå sengen faller mannen bak meg ned på gulvet mens han tar seg til hjertet, flasken knuses i tusen knas og den brune væsken flyter utover det svindyre gulvteppet mitt. Et smil former seg på leppene mine. 

Jeg står å funderer på om jeg skal kjøpe et likt gulvteppe som det gamlingen akkurat ødela eller om jeg skal prøve meg på en ny stil i det jeg sparker borti ham med foten. Stein dau. 

#krimnovelle #krim #krimblogg #novelle

Hva synes dere om novellen? Tar gjerne i mot feedback! 

Tistedalsdrapene

Mellom 1991 og 1992 ble 4 mennesker drept, disse drapene går under navnet «Tistedalsdrapene». 

De grusomme handlingene starter med et eldre søskenpar som blir drept og ranet den 3 september 1991, hun var 78 år og han var 74 år. Drapene ble nøye etterforsket, men forble uløst på grunn av manglende beviser. En av de få ledetrådene i saken var en ukjent mann søskenparet hadde observert i hagen sin en kveld, mannen hadde sagt han så etter hunden sin, men søskenparet ble bekymret etter hendelsen. 

Den 1 september 1992 blir enda en eldre mann drept i Tistedalen. Mannen var 71 år gammel. Politiet trodde lenge at mannen hadde forsvunnet, men han var godt gjemt i en komposthaug i sin egen hage, og ble derfor ikke funnet før i 1993.

Det tredje drapet skjedde på lillejulaften 1992, da blir sjefen for en matbutikk i dalen funnet drept i sin egen bil, han var blitt skutt i bakhodet og bilen hans hadde rullet inn i et stakittgjerde. Han var ikke blitt ranet, men drapsmannen hadde tatt med seg offerets bærepose, som bare inneholdt 3 liter melk. Alle Norges innbyggere har fokuset sitt vendt mot Tistedalen, politiet setter inn store styrker for å oppklare drapene. De 2000 innbyggerne i den lille dalen er skremt, mange tenker de samme tankene; vil de blir et fjerde offer? Hvem står bak de grusomme drapene?

Politiet ser ganske raskt sammenhengen mellom drapene og ran av ofrene, motivet for handlingene var penger. Beviser tyder også på at drapsmannen ranet en bank utenfor Halden i samme periode, overvåkningskameraer i banken avslører ham. Saken får endelig en løsning 1 mai 1993. En mann bli satt i varetekt, han har ikke alibi og han har dårlig økonomi.  Da han ble konfrontert med sine ugjerninger, innrømte han drapene. Han trakk tilbake tilståelsen litt senere, men innrømte det igjen under rettssaken. Han ble dømt som en følelsesløs mann som tok liv av forsvarsløse eldre mennesker, ute etter deres penger. Gjerningsmannen ble dømt til 21 års fengsel. Han sonet 13 av 21 år før han ble sluppet ut på prøve. På denne tiden hadde han dårlig helse og han døde 9 september 2011. 

Dette er en tragisk sak som viser hva noen mennesker er villig til å gjøre for penger. Hva får folk til å begå slike handlinger? Vi kan vel alle være enige om at man gjerne skulle hatt litt ekstra penger nå og da, men det er et ganske langt steg fra å ønske seg mer penger til og faktisk drepe for det. Nokas-saken er jo også et godt eksempel på når grådighet går alt for langt. Heldigvis lever vi i et land som er forholdsvis trygt, selv om Norge også har, per i dag litt over 30 uoppklarte drapssaker. La oss håpe at pårørende til ofrene i Norges uoppklarte drapssaker en dag får svar, selv om årsaken for drapene alltid er like meningsløs uansett hva motivet måtte være.

Jeg har valgt og ikke publisere navnene på ofrene og gjerningsmannen i dette innlegget av hensyn til etterlatte.

#krimblogg #truecrime #kriminteressert #norge

Kilder: nettavisen, dn.no, wikipedia. 

Brynhild Paulsdatter – tidenes verste seriemorder

Brynhild Paulsdatter Størset ble født 11 november 1859 i Selbu, Sør-Trøndelag. I 1881 var selbujenta på jakt etter et bedre liv, et liv med mulighet for rikdom, og som så mange andre reiste hun til Amerika med båten Tasso. Hun skiftet i løpet av sitt liv navn til Belle Gunness, og ble Amerikas og en av verdens mest kjente seriemordere. Noen omtaler henne også som tidenes verste seriemorder.

Det er ikke helt klart hva som skjedde i Belle sitt liv, ei heller historien om henne før hun reiste til Amerika. Hun fortalte varierende historier om seg selv til menneskene hun møtte, og hun er den dag i dag fortsatt et mysterium. Det vi vet er at hun ikke var spesielt glad i menn – hun drepte flere av sine ektemenn for å innkassere arv. Stadig vekk brant det også i husene Belle bodde i, det er grunn til å tro at dette var for å håve inn forsikringspenger. Det er også uvisst om hun drepte flere av sine fosterbarn. 

Hun kjøper seg etter hvert en gård i nærheten av Chicago å gifter seg med Peter Gunness. Peter var norsk og har med seg to barn på lasset, det yngste barnet dør kort tid etter de giftet seg. Stakkars Peter lever heller ikke lenge, han blir funnet død med alvorlige skader i hodet, skader som Belle mener er forårsaket av at en øks datt i hodet på ham. Året var 1900 da Belle tok liv av sin første ektemann.

Belle får en del penger etter Gunness, og hun har ingen problemer med å finne seg nye menn. Så lenge det var arv etter mennene – dør de en etter en, som regel slått i hjel eller forgiftet. Man tror at Belle drepte omlag 40 mennesker. 

For å finne menn averterte Belle seg selv som en ensom kvinne på jakt etter en å dele livet med, en av annonsene etter ektemenn lød slik; «Personal – comely widow who owns a large farm in one of the finest districts in La Porte County, Indiana, desires to make the acquaintance of a gentleman equally well provided, with a view of joining fortunes. No replies by letter considered unless sender is willing to follow answer with a personal visit. Triflers need not apply»


Belle med barna sine. Belle fikk selv 4 barn, 2 av dem døde tidlig.

I 1908 er det litt uvisst hva som får Belle til å brenne ned sin egen gård, og muligens iscenesette sin egen død. Men en teori er at broren til en av hennes ofre har skjønt at noe er alvorlig galt og drar for å besøke henne. Belle blir da redd og prøver å dekke over det forferdelige hun har gjort. Broren ankommer en nedbrent gård, i kjelleren finner politiet tre barnelik og et hodeløst lik av en kvinne. Rundt på gården til Belle ble det også funnet 13 andre lik, alle partert. I dagene før gården brenner ned skriver Belle sitt testamente og kjøper parafin. Et vitne har også fortalt at Belle fikk besøk på gården dagen før brannen, av en kvinne. 

Mange mener at kvinnen funnet uten hode ikke var Belle.. jeg holder en knapp på den teorien. Med mindre noen andre har drept Gunness, så er det litt vanskelig å kappe av sitt eget hode for og så tenne på gården. Det er nærliggende å tro at brannen var planlagt, ellers hadde vel ikke parafin blitt kjøpt inn og testamente skrevet? De mente også at kvinnen som ble funnet i kjelleren var for liten til og være Belle. Litt spennende er det også at hun kanskje slapp unna med sine grusomme ugjerninger. 

I 2008/2009 ble det utført en DNA test som skulle sammenligne DNA´et fra det hodeløse kvinne liket funnet i kjelleren og en kvinne i Belles familie, 5 generasjoner etter. Dessverre var DNA etter den døde kvinnen for dårlig, så noe ordentlig resultat var ikke mulig å få fra denne testen.

Nedenfor kan du se en dokumentar om Belle


Tror du Belle iscenesatte sin egen død

#krim #truecrime #norsk #krimblogg #kriminteressert

Kilder: Boken 501 most notorious crimes, nrk.no, wikipedia.org, tekstualitet.no, youtube.com

Beware the Slenderman

Dette blogginnlegget inneholder spoilere

I dag så jeg dokumentaren «Beware the Slenderman». En veldig interessant dokumentar som handler om to jenter (Anissa og Morgan) på 12 år som lurer venninnen sin (Payton) ut i skogen, for og så knivstikke henne 19 ganger over store deler av kroppen.

De gjør dette fordi de ønsker å gjøre en fantasifigur kalt Slender Man fornøyd, de tror at Slender Man kan skade deres familier om de ikke gjør som han ønsker. Årsaken til hvorfor de gjorde det de gjorde fremgår for meg som litt splittet, for jentene sier også at de ønsker å bli Slender Man sine «tjenere», at de ville tilbringe tid med, og være som fantasifiguren.

Slender Man ble oppfunnet av Eric Knudsen i 2009 på forumet «Something awful», som hadde en konkurranse om å redigere et vanlig bilde slik at det så paranormalt ut. Etter dette vokste myten om Slender Man, og mange barn ble fascinert av historiene som gikk viralt på nettet. To av disse barna var Morgan og Anissa. 

31 mai 2014 var dagen da jentene skulle prøve å ta livet av sin venninne. De hadde planlagt dette siden desember 2013. Så det var altså ikke noe som ble utført i affekt. Etter at jentene knivstakk Payton, forlot de henne i skogen og gikk mot Nicolets nasjonalpark. Det ble sagt at Slender Man bodde i nasjonalparken, og Anissa og Morgan gikk hit for å møte fantasifiguren. På sin vei mot Slender Man ble jentene plukket opp av politiet. Payton overlever utrolig nok overfallet, men hun tilbringer flere dager på sykehus.

Dokumentaren viser politiavhør av jentene, noen opptak fra rettssaken og generelt hva som kan få barn til å begå slike handlinger. Litt ut i dokumentaren ser vi at Morgan har fått diagnosen schizofreni, en diagnose hennes far også har. Moren til Morgan forteller at hun under oppveksten la merke til at Morgan ikke var som andre barn, at hun manglet empati. Morgan blir også mye mobbet på skolen, og hun sliter med å passe inn. Foreldrene var veldig glade på hennes vegne da hun endelig fant en venn i Anissa.

Under rettssaken snakker en politimann om funn de har gjort på Morgans rom. Flere tegninger av Slender Man, barbiedukker tegnet på med rød tusjpenn som skal forestille blod og en barbiedukke med avkappede legger og underarmer blir funnet.

Payton sa til politet at begge hennes venninner fortjente straff, men Morgen fortjente høyere straff, ettersom hun var den som knivstakk mens Anissa bare så på.

        

Etter og ha sett dokumentaren sitter jeg egentlig bare igjen med en følelse av tristhet. Det er så skremmende å se hva internett, mobbing og selvfølgelig en alvorlig psykisk sykdom som schizofreni kan gjøre med et barn. Er det internett og historiene om Slender Man som gjorde at Morgan ville drepe sin venninne, eller er det den psykiske sykdommen som spiller inn? Barn er uansett svært lett påvirkelige.. Anissa er ikke uskyldig i saken, hun var også med på overfallet og hun var med på planleggingen, og hun har ikke diagnosen schizofreni. 

En rettssak konkluderte med at jentene skal bli dømt som voksne, og ikke som barn. Hadde de blitt dømt som barn kunne de sluppet ut av fengsel i en alder av 18 år. Når de nå skal dømmes som voksne risikerer de opptil 62 år i fengsel. Jeg synes at Anissa og Morgan skulle blitt dømt som det de er, nemlig barn. Min mening er at begge trenger psykisk hjelp, jeg er mer redd for hva slags mennesker de kommer til å bli om de skal tilbringe 62 år i fengsel, det hjelper hvert fall ikke på ustabile barnesinn. Rettssaken starter nå i 2017, det blir spennende å se hva som skjer videre.

Dokumentaren er hvert fall å anbefale, den er nå ute på HBO Nordic, trailer kan du se under.


#slenderman #truecrime #krim #mysterie #krimblogg #kriminteressert

Bilder og video: deviantart, youtube, vimeo.com